Overtid til deltidsansatte

– Da barna spurte om når jeg skulle jobbe, så visste jeg aldri

Helsefagarbeider Therese Strand måtte «shoppe vakter» som deltidsansatt. Hun kjemper for at deltidsansatte skal få overtidsbetalt for vaktene. 

Mann i mørk rettskappe står med dokumenter i en trepanelt rettssal.
Therese Strand i midten. Advokat Thea Rabe til venstre. Advokat Lornts Nagelhus til høyre.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Helsefagarbeider Therese Strand kjemper for overtidsbetaling som deltidsansatt.

  • Tingretten ga henne 190.000 kroner for 721 timer jobb utover stillingsstørrelsen sin. 

  • Dommen i ankesaken kan endre praksisen for overtidsbetaling til deltidsansatte.

HAMAR: Helsefagarbeider Therese Strand er midt i sin andre runde i retten for å få overtidsbetaling for arbeid hun gjorde utover stillingsbrøken sin som deltidsansatt, slik LO mener hun har krav på. 

Målet til LO er å endre praksisen slik at arbeidsgivere må ansette folk i større stillinger enn i dag. 

– Jeg ønsker å bane vei til alle som står i deltidsstillinger og ønsker en høyere stilling, sier hun til LO-Aktuelt. 

I tingretten blei arbeidsgiveren hennes, Sykehuset Innlandet, dømt til å betale 190.000 kroner i overtidsbetaling for 721 timer hun hadde jobba utover stillingsbrøken sin som deltidsansatt. 

Det aksepterte ikke sykehuset, som anka dommen.

17. til 19. november møtes partene i Eidsivating lagmannsrett. Resultatet kan endre norsk praksis for betaling av overtidsarbeid. Lagmannsretten må avsi dom i saken seinest fire uker etter at rettssaken er avslutta. 

Usikker timeplan

Dette er saken

  • Overtid er arbeid utover den vanlige arbeidstida (40 timer i uka eller 9 timer om dagen, ifølge loven). 

  • Hel- og deltidsansatte har da samme terskel for å få overtidsbetalt. 

  • Når heltidsansatte jobber utover sin stilling, regnes dette som overtidsarbeid og gir rett til overtidstillegg. 

  • Når deltidsansatte jobber utover sin stilling, kalles dette merarbeid fram til de har jobba mer enn en tilsvarende en hel stilling. Merarbeid betales med vanlig timelønn. 

  • To ferske EU-dommer sier at denne praksisen kan være ulovlig diskriminering av deltidsansatte etter EUs deltidsdirektiv.

  • LO har tatt arbeidsgiverne i retten i to saker der de krever overtidsbetalt for arbeid utover stillingsbrøken. 

  • Regjeringa har også satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå hvordan dommene fra EU-retten skal tas inn i norsk lov. 

  • I Danmark har høyesterettsdommere avgjort at det er ulovlig diskriminering å ikke betale overtidstillegg til deltidsansatte.

  • I Sverige har fagbevegelsen forhandla fram overtidsbetaling til deltidsansatte i mange tariffavtaler. 

Kilder: Arbeidsmiljøloven, LO, FriFagbevegelse

Nå har Therese Strand snart hatt en 100 prosent stilling på Sykehuset Innlandet i et år.

Men før hun fikk fulltidsjobb, var hun ansatt i både 60 og 80 prosent stillinger.

– Hvordan syns du det har vært å ha en heltidsjobb, i forhold til en deltidsjobb? 

– Det har vært veldig betryggende, sier Strand. 

Strand har barn på 11 og 18 år. Særlig med tanke på dem, har det vært fint å ha en heltidsjobb.

– Da barna spurte om når jeg skulle jobbe, så visste jeg aldri. Det kunne jo alltid komme spørsmål om jeg ville ta en vakt. 

– I tillegg måtte man jo ordne barnevakt og lignende. 

Trengte pengene

I dag har Strand en grunnlønn på 565.000 kroner i året. Som deltidsansatt, måtte hun leve av ned mot 60 prosent av dette.

Therese Strand sett bakfra i mørk kåpe på en snødekt bygate.
Nå har Therese Strand fulltidsjobb og stabile arbeidstider.

Det gjorde henne avhengig av å ta på seg ekstravakter. 

Men hvor mye hun faktisk ville sitte igjen med i slutten av en måned, var alltid uvisst. 

– Det var stressende å ikke vite hvor mye man fikk inn i måneden, med tanke på regninger og alt det der. 

Det hender fortsatt at Strand tar på seg en ekstravakt – da med overtidsbetaling. Men med heltidsjobb er både arbeidstid og fritid forutsigbar. 

– Det er fint å kunne planlegge uka og si til barna når jeg skal jobbe.

LO-Aktuelt prater med Therese Strand rett etter at hun er ferdig i vitneboksen for å svare på spørsmål fra advokatene og dommerne.

– Hvordan har du hatt det i forkant av rettssaken? 

– Det har vært både spennende og nervepirrende, sier Strand. 

– Sak mellom partene

Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet Bahr er en av advokatene som representerer Sykehuset Innlandet i saken mot Therese Strand.

– Vi oppfatter at dette er en sak mellom partene, mer enn mellom en enkelt ansatt og Sykehuset Innlandet, understreker han. 

Deltid på Sykehuset Innlandet

  • Det var totalt 9.057 ansatte på sjukehuset i 2025.

  • 3 av 4 ansatte er kvinner. 

  • Litt under 1 av 3 ansatte jobber deltid.

  • Deltidsansatte jobba rundt 650.000 timer utover stillingsbrøken sin i 2025. Det er over 300 timer per deltidsansatt.

  • Nesten 9 av 10 av de deltidsansatte er kvinner. 

  • Rundt 1 av 3 deltidsansatte på sier at de jobber ufrivillig deltid.

  • Rundt 12 prosent sier at jobber frivillig deltid.

  • Over halvparten har ikke registrert om de jobber frivillig eller ufrivillig deltid. 

  • Så langt i 2026 har kun 9 prosent av 231 jobber ved sykehuset vært lyst ut som heltidsstillinger. 

Kilder: Sykehuset Innlandet, Fagforbundet, dokumenter fra rettssaken

– Det vises også av aktørene, som er tunge fagforeninger, Spekter og KS, legger Thorkildsen til.   

Ifølge advokaten har Sykehuset Innlandet to hovedsyn: 

– Eventuelle endringer av norsk lov hører til hos de politiske myndigheter og norsk lovgiver. Vi har begynt I feil rekkefølge med å få denne saken opp for domstolen. 

De mener norsk lov må følges inntil den eventuelt blir endra. Arbeidsmiljøloven er helt klar på at deltidsansatte i dag ikke har rett på overtidsbetaling for merarbeid, ifølge Thorkildsen. 

– Arbeidsgiver har fulgt både norsk lov og gjeldende tariffavtaler. 

Deltidsdirektivet åpner også opp for at man kan forskjellsbehandle deltidsansatte hvis det foreligger objektive eller saklige grunner.

Sosialpolitiske formål kan være saklig grunn, mener Thorkildsen. 

– I den norske virkelighet og sjukehussekoren vil en eventuell endring som er aktuelt her, ha så store negative virkninger på heltidsarbeid og bemanning at det er et legitimt grunnlag for å videreføre dagens regel. 

– Så hvis man kommer til at dette er forskjellsbehandling, så mener dere at den kan forsvares?

– Vi er uenig i at det er forskjellsbehandling, men om det er det, så er handlingsrommet der i den forstand at Norge kan opprettholde dagens regler.

Powered by Labrador CMS