Overtidslønn: – Ingen sak har vært vanskeligere

– Jeg kan ikke kommer på noen sak som har vært vanskeligere enn denne, sa arbeidsminister Kjersti Stenseng under en pressekonferanse tirsdag.

Da hadde hun nettopp måttet konstatere at organisasjonene til arbeidsgiverne og arbeidstakerne ikke har klart å bli enige om svare på hva deltidsansatte som jobber overtid, skal ha betalt.

– Jeg skal være så ærlig å si at det ikke er dette jeg håpet på. Jeg skulle gjerne sett at det var annerledes, men jeg skal ikke stå her og si at jeg er overrasket over det, sa statsråden.

Jobbet i halvannet år

Skal deltidsansatte få overtidsbetalt for timer de jobber ut over stillingsprosenten sin? Spørsmålet har skapt dyp splittelse mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i Norge. 

I snart ett og et halvt år har en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen forsøkt å finne en løsning på konflikten. 

Tirsdag la arbeidsgruppa fram sin rapport. 

Her har arbeidstakerne og arbeidsgiverne ikke klart å samle seg om noen felles løsning på deltidsfloken. Fra deltakere i gruppa blir arbeidet beskrevet overfor FriFagbevegelse som «eksepsjonelt krevende».

Arbeiderorganisasjonene skal ha stått samlet mot en samlet arbeidsgiverside.

– Det er klart det er veldig vanskelig å finne løsninger med noen som avviser premisset totalt – at det trengs endringer i norsk arbeidsliv, sier nestleder Henriette Jevnaker i LO til FriFagbevegelse.

Sterke meninger

Direktør Nina Melsom for arbeidsliv og tariff i NHO framholder at ansatte i en liten deltidsstilling kan ende opp med å få bedre betalt enn ansatte på heltid, ved å ta mye ekstravakter og føre dem som overtid.

– Det kan skape forstyrrelser i arbeidsmarkedet som vi ikke helt klarer å se konsekvensene av, sier hun til FriFagbevegelse.

NHO tar nå til orde for at regjeringen må gripe inn og styre den videre prosessen for at man skal ha noen mulighet til å bli enige. 

Det gjør Stenseng: – Jeg er forberedt på å ta ansvar, sa hun, før hun poengterte at det fortsatt hviler et ansvar på partene i arbeidslivet for å fortsette dialogen.

Henter inn eksperter

Departementet skal hente inn minst to eksperter som skal hjelpe med å komme fram til ulike løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte og som sikrer at det fortsatt skal lønne seg på jobbe heltid, understreket Stenseng.

Departementet skal gå gjennom rapporten og starte arbeidet med et høringsnotat.

«Mye tyder på at regelverksendringer vil bli nødvendig», opplyser departementet.

EU-dommer kan endre reglene

Konflikten har handlet om hvordan reglene for overtid skal forstås når deltidsansatte jobber mer enn avtalt arbeidstid.

Fram til nå har regelen vært at deltidsansatte får betalt for overtid først når de har jobbet utover alminnelig arbeidstid for heltidsansatte.

Enten du er ansatt i en 20 eller 80 prosent stilling har du altså måttet jobbe 40 timer i uka – eller 37,5 dersom du er ansatt i en bedrift med tariffavtale – for å få overtidsbetaling.

Men i det siste har to avgjørelser fra EU-domstolen rokket ved denne forståelsen.

Dommene sier at deltidsansatte som jobber ut over sin stillingsprosent, har rett på overtidsbetaling fra første time.

Full splid

Arbeidstakernes organisasjoner, med LO i spissen, mener at norske arbeidsgivere dermed må rette seg etter disse dommene.

Arbeidsgiverne mener reglene slik de har vært praktisert til nå, må videreføres.

Arbeidstakernes organisasjoner mener jussen er klinkende klar. Arbeidsgiverne mener saken ikke er juridisk avklart.

– Jeg er glad for at regjeringen følger opp. Det er veldig tydelig signal Stenseng gir om at denne saken må løses. Hun peker på oss som parter for at vi skal finne løsninger på dette i fellesskap, men at de skal være litt motoren i dette her, og det er bra, sier Jevnaker.

Ber regjeringen komme på banen

På sine hjemmesider skriver KS, kommunesektorens organisasjon, at endringer i reglene for overtid for deltidsansatte er regjeringens ansvar.

Nina Melsom i NHO påpeker at mange bedrifter er svært bekymret for konsekvensene dersom de må betale overtid til deltidsansatte.

Fafo har anslått merkostnader på 10–11 milliarder kroner hvis dagens omfang og praksis blir videreført på arbeidsplassene. Men anslaget er svært usikkert og beløpet vil endre seg raskt for eksempel hvis arbeidsgiverne endrer ansettelsespraksis og stillingsprosenter.

Deltidsbruken er stor i offentlig sektor. 60 prosent av merkostnadene vil kommer her.

– Dagens regler for overtidsbetaling henger tett sammen med en rekke andre rettigheter i norsk arbeidsmiljølov, og må derfor vurderes i en større helhet.

Ekspertgruppe skal foreslå løsninger

Ekspertgruppa skal vurdere tiltak for å unngå at arbeidsgiverne øker bruken av tilkallingsvikarer på bekostning av faste ansatte.

Dessuten skal de vurdere om det er behov for å endre andre bestemmelser i loven.

– Jeg kommer ikke til å forskuttere konklusjoner nå. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke skal avgjøre en så viktig sak for norsk arbeidsliv i løpet av kort tid. Det ville vært uansvarlig. Jeg kommer til å bruke den tiden som trengs for å lande gode og holdbare løsninger, sier Stenseng.

LO: – Må innrette oss

Henriette Jevnaker, første nestleder i LO, sier LO er klare til å diskutere hvordan dette skal bli minst mulig krevende for arbeidsgiverne. 

– Vi mener det er arbeidstakerne og arbeidsgiverne som må finne ut av dette sammen. Det er et komplisert spørsmål med mange hensyn å ta. Men det er altså ikke lov til å forskjellsbehandle de som jobber deltid, og da må vi innrette oss etter det, sier hun.

Samtidig med at LO, NHO og de andre hovedorganisasjonene har forsøkt å komme til enighet i arbeidsgruppa, har det denne våren gått to saker for retten som har tatt stilling til det samme spørsmålet.

I begge sakene fikk arbeidstakerne medhold.

Dommene er anket, og derfor ikke rettskraftige ennå.

– Det er partene som finner de beste løsningene sammen. Hvis ikke vi klarer det, blir det domstolene som avgjør dette. Det tror vi blir dyrere og dårligere, sier Henriette Jevnaker.

Les også: Deltidsansatte André vant fram – Coop dømt til å betale overtid

Kirsebærplukking

Arbeidsgiverne mener det finnes et handlingsrom innenfor EØS-avtalen, og at det ikke er noen automatikk i at vi skal endre på det som har vært vanlig praksis i norsk arbeidsliv i årtier.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten mener LO driver med «cherry picking». Hun påpeker at LO en rekke ganger har kjempet imot direktiver fra EU på arbeidslivsfeltet.

«De EU-bestemmelsene LO ikke liker, skal være gjenstand for politisk diskusjon og nedkjempes. De EU-reglene LO liker, skal vi altså ikke diskutere, bare implementere», skriver Bratten i Dagens Næringsliv.