Europas fagbevegelse med klar beskjed: Vi trenger investeringer

Det var en topptung åpning av Den europeiske faglige samorganisasjons 13. kongress i Paris i dag. Frankrikes president, François Hollande, EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, og EU-parlamentets president, Martin Schulz, var alle invitert til å innlede for kongressen.

– Jeg taler til dere i en situasjon der det ikke står for godt til i Europa, sa Juncker til salen med nær 500 fagforeningsdelegater fra hele Europa.

Dystert bakteppe for kongressen

Europas store utfordringer var gjenomgangstema i alle talene. Europaparlamentets president, Martin Schulz, viste til de dystre fakta:

• 5 millioner unge er arbeidsløse i Europa.

• 23 millioner mennesker står uten jobb i EU-landene.

• Hver femte lever under fattigdomsgrensen eller er marginalisert.

– Tall er abstrakte, men bak tallene er det mennesker og deres framtid, sa Schulz og trakk linjene tilbake til sin egen barndom:

– Mine foreldre gjentok ofte at «dere vil få et bedre liv enn det vi har hatt». Og de hadde rett. Min generasjon har hatt et liv som våre foreldre bare kunne drømme om. Vi fikk høre at vi kunne oppnå alt det vi drømte om, bare vi la oss i selen. Slik er det ikke lenger. Mange foreldre i dag er redde for at barna ikke skal få et like godt liv som de selv har hatt.

– Jeg kjenner unge mennesker med to universitetsutdannelser, som snakker flere språk, men som likevel ikke får jobb. Og hvis de får jobb, havner de i en dårlig sirkel av ulønnet praksisarbeid og midlertidige kontrakter. Våre barn betaler regningen for en krise de ikke har ansvaret for, sa Schulz.

Juncker-planen

Men løsningen er ikke å senke lønningene, heve pensjonsalderen og svekke sosiale rettigheter for Europas borgere, påpekte Schulz, som har bakgrunn fra det tyske SPD. Så vel Schulz som EU-kommisjonens president snakket om betydningen av å øke investeringene i Europa for å få fart på økonomien.

EU-kommisjonen har lansert en investeringsplan, som går under navnet Juncker-planen, for å skape vekst og nye arbeidsplasser. 315 milliarder euro, eller nær 3000 milliarder kroner, skal brukes på investeringer i infrastruktur, utdanning, forskning og innovasjon.

– Hvis vi vil tilbake til balanserte budsjetter, må det investeres for å oppnå vekst, sa Frankrikes president Hollande.

Alle de tre understreket at dersom EU skal lykkes med denne planen, er man avhengig av en god sosial dialog.

Jean-Claude Juncker påpekte at det som en gang var atypiske arbeidskontrakter – som løsarbeid og midlertidige stillinger – er blitt den typiske modellen

– Folk har krav på sikkerhet i arbeidsforholdet. Det blir mer og mer sjelden i dag, sa Juncker som tidligere har lovet å blåse nytt liv i den sosiale dialogen i EU.

– Innstrammingspolitikken er mislykket

Økte investeringer er i tråd med hva Den europeiske faglige samorganisasjonen ønsker. Fine ord til tross, generalsekretæren i EFS, Bernadette Segól, er skeptisk til om den såkalte Juncker-planen er tilstrekkelig for å møte utfordringene.

– Og hvor langt har de kommet i denne planen? spør Segól.

EFS er tydelige på at de ønsker en slutt på innstrammingspolitikken i EU.

– Juncker sier ikke at han vil stoppe innstrammingspolitikken, men at han vil bruke fleksibiliteten som finnes, for å gjøre den mindre ødeleggende, sa Segól på en pressekonferanse.

Hun har liten tiltro til at det reformprogrammet som nå skal settes i verk i Hellas, kommer til å virke.

Solidaritet med flyktningene

Også flyktningsituasjonen i Europa var et gjennomgående tema på kongressens første dag. Både Juncker og Hollande advarte mot nasjonalistiske strømninger.

– Vi skal gjøre alt vi kan for at flyktningene blir møtt med solidaritet, sa Juncker.