Fagbevegelsen har snakket med 16 millioner velgere i USA

Demokratene vant en knusende seier i mellomvalget. De sikret full kontroll i begge kamrene i Kongressen.   

Men president Donald Trump vil trolig nedlegge veto mot eventuelle forslag om å endre lovgivningen i arbeidstakernes og fagbevegelsens favør, mener norsk professor i statsvitenskap.

Titusener av frivillige

– Arbeidere stemte i hopetall for å ta makten tilbake fra Trump-regjeringen og hans allierte milliardærer, sier Elizabeth Schuler, leder i AFL-CIO, amerikansk LO, i en pressemelding.

Hun mener fagbevegelsen må få mye av æren for valgresultatet.

Fagbevegelsen mobiliserte titusener av frivillige i valgkampen og nådde fram til 16 millioner stemmeberettigede ved å banke på dører og møte opp på arbeidsplasser, fastholder den amerikanske LO-lederen.

– Den demokratiske bølgen er fagbevegelsens verk, sier Elizabeth Schuler.

– Vil sette arbeiderne først 

Schuler sier arbeidere i hele landet har organisert seg og stemt fram kandidater som vil sette arbeiderne først.

 – De vil kjempe side om side med oss for å få ned levekostnadene, øke lønningene og lage en økonomi som fungerer for arbeidsfolk, kommenterer den amerikanske LO-lederen.

Mellomvalget brukes ofte som en måling av hvor fornøyde velgerne er med presidenten og partiet som sitter med makten. Og det viser seg at misnøyen med Donald Trump er stor.

Har jeg råd til mat og bensin?

Under valgkampen i 2024 gikk Donald Trump hardt ut mot president Joe Biden og visepresident Kamala Harris. Da lovet Trump å få prisene ned, men mange ble fort skuffet over resultatene.

Om lag sju av ti amerikanere mener at Trumps håndtering av levekostnadene har vært «verre enn forventet». Det viser en meningsmåling fra oktober, gjengitt av Associated Press (AP).

Den siste tiden har amerikanerne blitt mer bekymret for om de har råd til nødvendigheter som mat og drivstoff.

Om lag halvparten av alle voksne i USA sier nå at de er «svært» eller «ekstremt» bekymret for om de har råd til å fylle tanken, opp fra 39 prosent i sommer. Omtrent like mange er også svært bekymret for om de har råd til mat.

Hilmar Mjelde er professor i statsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet. Han mener folk ikke bør regne med større endringer i amerikansk politikk. 

– Demokratene vil kanskje kunne fremforhandle økte behovsprøvde subsidier til helseforsikring som del av budsjettforhandlingene, skriver Mjelde i en e-post. 

Han mener Trumps tollpolitikk og Iran-krigen presser levekostnadene opp.

– Dette vil ikke demokratene kunne presse Trump til å gjøre retrett på, men domstolene kan muligens nedjustere tollpolitikken hans, skriver Mjelde. 

Venter veto fra Trump

Til tross for demokratisk storeslem, mener Mjelde at demokratene neppe vil få særlig stort handlingsrom til å endre lovgivningen i arbeidstakernes og fagbevegelsens favør.

– Trump vil nedlegge veto mot eventuelle lovforslag, sier Mjelde. 

Han påpeker at visepresident Vance har prøvd å posisjonere det republikanske partiet som mer på arbeidernes side.

– Men det er i form av skattefritak for tips og den slags, ikke progressiv arbeidslivsregulering à la i de nordiske landene.  

– Hærverk begått mot statsapparatet

Først og fremst vil Demokratene få makt til å føre mer tilsyn med Trump-administrasjonen i form av høringer og granskinger, mener Mjelde.

– Det vil bli aggressive etterforskninger av Trump-familiens korrupsjon og selvberikelse. Demokratene har varslet at dette er en topprioritet.

Mjelde tror helt klart at Trump-administrasjonens omfattende nedbemanning av statsapparatet vil komme opp som en egen sak.

Under Trumps andre presidentperiode har nesten én av fem statsansatte forlatt jobbene sine, ifølge Washington Post.

Mjelde beskriver dette som et hærverk begått mot statsapparatet. 

– Hvordan skal Demokratene gripe an akkurat denne saken?

 – De kan kanskje klare å bøte på dette gjennom budsjettforhandlinger. Ellers vil det dreie seg om å ansvarliggjøre Trump-administrasjonen gjennom høringer og lignende, sier Hilmar Mjelde.