Flere saker
Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Streik
Streikebryteri er ikke ulovlig, men betraktes som sosialt uakseptabelt, sier jurist. Gråsonene er likevel mange.
– Streikebryteri handler om normer og regler for hva som er akseptabelt å gjøre når ansatte er i lovlig streik, sier Christopher Hansteen.
Han er spesialist i arbeidsrett og partner i advokatfirmaet Hjort. Tidligere jobbet han i mange år som advokat for LO.
Streikebryteri er ikke forbudt i norsk lov, men det kan likevel være et brudd på internasjonale regler, sier han.
– Hvis en arbeidsgiver ansetter nye folk for å gjøre jobben til arbeidstakere som er i lovlig streik, kan det bryte med retten til organisasjonsfrihet som Norge har forpliktet seg til å beskytte, sier Hansteen.
Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Hun forteller at arbeidskonfliktene i Norge kunne være svært skarpe før andre verdenskrig.
– Arbeidsgiverne tydde gjerne til gammeldags streikebryteri ved å hente inn folk for å gjøre de streikendes arbeid. Det var ikke populært og førte til mange dramatiske situasjoner.
Nergaard forteller at streikebrytere ofte ble møtt med kraftige tilrop, mens arbeidsgiverne svarte med å tilkalle politiet.
Slike konflikter var vanlige fram til Hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom LO og forgjengeren til dagens NHO. Avtalen la grunnlaget for samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og satte viktige spilleregler for arbeidslivet.
Siden den gang har debatten om streikebryteri i mindre grad handlet om å hente inn nye folk for å erstatte streikende arbeidstakere.
– Diskusjonen har dreid seg mer om hvor grensene for streikebryteri går. Nå er det i stor grad skikk og bruk mellom partene som gjelder, forteller Nergaard.
Christopher Hansteen sier at partene i arbeidslivet er enige om at klassisk streikebryteri er uakseptabelt.
– Det er moralsk galt dersom en virksomhet ansetter folk for å ta over arbeidsoppgavene til ansatte som er i streik, sier han.
Samtidig understreker han at ansatte som ikke er tatt ut i streik, må utføre arbeidsoppgavene de er ansatt for å gjøre. Dette gjelder uavhengig av om de er medlemmer av den streikende fagforeningen, organisert et annet sted eller ikke organisert.
På 1960-tallet vurderte Arbeidsrettsrådet om streikebryteri skulle forbys ved lov. Rådet var et rådgivende organ for myndighetene, og både LO og NHOs forløper N.A.F., var representert.
– Det ble ikke vedtatt noen lovfesting, og partene ønsket heller ikke det, sier Hansteen.
Han mener partene i arbeidslivet har ønsket å beholde kontrollen over hvordan streikebryterbegrepet skal forstås.
Hansteen peker samtidig på at det finnes gråsoner.
– Hvor grensene går, er ikke alltid klart. Det er blant annet uenighet om hvor langt en virksomhet kan gå i å flytte på ansatte som ikke streiker, for å redusere konsekvensene av en konflikt.
Han legger til at anklager om streikebryteri gjerne kommer mens konflikten pågår.
– Under en streik kan det være fristende å stemple motpartens handlinger som streikebryteri. Når konflikten er over, demper som regel også striden seg.
Det finnes få rettsavgjørelser om streikebryteri i Norge. Likevel kan det få konsekvenser å tolke reglene feil, ifølge Hansteen.
Han viser til en sak der Borgarting lagmannsrett ga NRK medhold i en oppsigelse. En ansatt som ikke var tatt ut i streik, nektet å utføre arbeidsoppgaver fordi han mente det ville være streikebryteri. Retten kom til at vurderingen hans var feil.
Hansteen peker også på at streikeretten har et sterkt juridisk vern. I vår slo Den internasjonale domstolen (ICJ) fast at streikeretten er beskyttet som en del av organisasjonsfriheten i ILO-konvensjon 87.
– Når streikeretten har et slikt vern, kan tiltak som undergraver en lovlig streik være i strid med reglene, sier han.
Hansteen mener derfor at klassisk streikebryteri, der arbeidsgivere erstatter streikende arbeidstakere med nye ansatte, kan være et brudd på internasjonale forpliktelser. Etter hans syn kan norske myndigheter også ha en plikt til å beskytte streikeretten og organisasjonsfriheten.