Kan bruke kniven på filetproduksjonen

— Dette er veldig alvorlig.

Ineta Rackauskaite, den blide litauiske damen som med stolthet har vist oss rundt i filétfabrikken, blir med ett svært alvorlig.

Hun har nettopp vist oss Marine Harvests filétfabrikk på Eggesbønes i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Her slaktes 400 tonn laks hver dag. 40 prosent går til filétproduksjon, resten eksporteres som rund fisk. På formiddagsskiftet er det 58 personer på jobb, til sammen er det 130 personer som jobber på filétfabrikken. Noen legger til rette for at jobbene deres kan forsvinne.

Raske kutt

I produksjonen jobber Unni Løseth. Hun har jobbet på fabrikken i ti år, helt siden den var ny. Filétene kommer på samlebåndet og det er forventet at Løseth gjør 22 kutt i minuttet. Beskyttelseshansken av stål på venstrehånda hindrer at et raskt kutt av filétkniven skader hånda.

Når LO-Aktuelt får snakke med henne, virker det ikke som hun kjenner til at regjeringen 3. september skrev et brev som kan få store konsekvenser for hennes arbeidsplass.

Da sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut et brev med tittelen: «Høring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensning av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen». Departementets forklaring er: «Forslaget innebærer at reglene for eierskap i oppdrettsnæringen i hovedsak vil følge det som er vanlig i andre næringer.»

Automatisert

Filétfabrikken åpnet i 2006.

Nesten alt skjer automatisk. Fra lakseslakteriet kommer fisken sløyd. En maskin kutter hode og finner før fileteringsmaskinen deler fisken i to filéter. Tempoet er høyt. Filétene suser videre på samlebåndet. Hver filét blir fotografert. Nå «vet» neste maskin hvordan den skal kutte mest mulig effektivt. Svinnet skal holdes nede.

Videre på båndet står Løseth og hennes kollega Jurgita Sateikate. De legger siste hånd på filéten. Løseth gjør tre-fire kutt på hver filét. Noen slipper hun forbi til Sateikate som står etter henne på båndet.

— Jeg kan ikke gjøre alt for da blir det jo kjedelig for henne, sier hun med et lurt smil.

Løseth kom til Marine Harvest da fabrikken var ny. Da var det en gjeng som kom fra Sunnmøre fisk. Der jobbet de med hvitfisk til den ble nedlagt.

— Jeg trives godt, sier hun. Hun har vært i yrket i 20 år.

— Hva vil du gjøre hvis jobben blir nedlagt?

Det virker som om hun blir overrasket over spørsmålet. Hun drar litt på det.

— Jeg er jo litt oppe i åra, sier hun, men svarer egentlig ikke på det vi spør om.

17 nasjonaliteter

Løseth er litt utypisk for de som fileterer. De færreste er født i Norge. Mange kommer fra Litauen, en del fra Polen. Konserntillitsvalgt i Marine Harvest, Stein Mathiesen, sier at det er folk fra 17 nasjoner i fabrikken.

— Det er umulig å rekruttere folk fra Norge til fiskeindustrien, uten innvandrerne hadde det stoppet helt opp.

Mange av de som flyttet fra Øst-Europa har kjøpt seg hus og slått seg ned i Herøy.

— Det er ikke så mange kvinnearbeidsplasser her. Ofte har det vært sånn at mannen jobber på et skipsverft i Ulsteinvik, mens kona jobber her, sier Mathiesen.

Flyttet hit

— Dette er veldig alvorlig. Tenk på alle de som har flyttet hit og kjøpt seg bolig og har barn, sier Rackauskaite.

Mathiesen har forklart henne hvorfor LO-Aktuelt er på reportasje på fabrikken, men hun spør også oss for å være sikker på at hun forstår sammenhengen, og alvoret.

I 2006 ble de store norske oppdrettsselskapene Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest, fusjonert. Da oppdrettsnæringen vokste fram, var det viktig med lokal forankring og lokalt eierskap derfor ble det innført en eierbegrensning. Ingen skulle få eie mer enn 15 prosent av den norske produksjonen av oppdrettsfisk.

Men det nye oppdrettsselskapet som etter hvert tok navnet Marine Harvest, ville få 25 prosent av den norske produksjonen. Den rødgrønne regjeringen bestemte at fusjonen var i orden. De åpnet for eierandeler opp til 40 prosent av markedet. Forutsetningen var at det ble skapt arbeidsplasser i Norge. Det ble stilt krav om å bruke midler på forskning- og utvikling som skal være til det beste for hele bransjen, og de måtte ha lærlinger.

Nå skal kravene til Marine Harvest fjernes.

Søster til statsministeren

Konsernsjef for oppdrett i Marine Harvest er Marit Solberg. Søsteren heter Erna Solberg og er statsminister. Hver gang saker knyttet til Marine Harvest kommer opp i regjeringa erklærer statsministeren seg inhabil.

Fiskeriministerens ord i høringsbrevet: «reglene for eierskap i oppdrettsnæringen i hovedsak vil følge det som er vanlig i andre næringer» vil fjerne kravet om alt dette.

«Departementet kan ikke se særtrekk ved havbruksnæringen som gjør det nødvendig å opprettholde egne reguleringer av den karakter det her er tale om. Det gjeldende regelverket griper inn i organiseringen av næringen, og kan gjøre det vanskelig å oppnå en mest mulig effektiv struktur», heter det.

Næringsnøytralitet i praksis

Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, var fiskeriminister da den opprinnelige forskriften ble innført.

— Regjeringas forslag om å fjerne forskriften synes jeg er et utrolig dårlig forslag, som utelukkende er ideologisk begrunnet. Her ser du utslag av Høyres og Fremskrittspartiets næringsnøytralitet i praksis. De senker ambisjonsnivået, sier Pedersen.

Hun mener at dette også er å gjøre oppdrettsnæringa en bjørnetjeneste.

— Det følger en del ulemper med næringa, sykdom og fisk som rømmer. Hvis lokalsamfunnene ikke får noen ting tilbake i form av arbeidsplasser kommer motstanden mot oppdrettsnæringa til å vokse kraftig, spår den tidligere fiskeriministeren.

Forkastelig idé

— Hva synes du om å fjerne forskriften?

— Arbeidsplasser kan forsvinne. Forslaget er en forkastelige idé i en bransje som går så godt, sier konserntillitsvalgt Stein Mathiesen.

Marine Harvest støtter regjeringens forslag.

— Havbruksnæringen er, som alle andre næringer, underlagt vanlig konkurranseregelverk, og gir myndighetene den kontrollen de trenger for å sikre en sunn konkurranse i markedet, skriver kommunikasjonsdirektør Kristine Gramstad i en e-post til LO-Aktuelt.

— Vi er glade for at Regjeringen foreslår at den norske havbruksnæringen skal være regulert på en rasjonell og hensiktsmessig måte, skriver hun.

På Eggesbøneset jobber Esmira Mazone med å pakke fisk i kasser. Hun er fra Litauen. Hun er gravid, fire måneder på vei med sitt andre barn. Mannen jobber også på fabrikken. De har stiftet familie her og planlegger en framtid i Fosnavågen og med jobb på fabrikken.