Lokalorganisasjonene er viktige for fagbevegelsen

Det mener flertallet av de spurte i den omfattende undersøkelsen bak Fafo-rapporten «LOs lokalorganisasjoner – status og utfordringer» som mandag ble presentert for LO-sekretariatet.

Redusert antall

Det var i 1917 at LO for første gang fikk sine lokalorganisasjoner, senere betegnet som samorganisasjoner . Selv om «samorgene» er historie er oppgavene omtrent de samme for dagens lokalorganisasjoner. Hovedoppgaven er å bidra til at fagbevegelsen samordner sin faglige og politiske virksomhet. Men antallet er kraftig redusert.

• Følg oss på Facebook og Twitter

– I 1992 hadde vi 185 organisasjoner, i dag er tallet redusert til 105, påpeker LO-sekretær Terje O. Olsson som leder det omfattende arbeidet med å følge opp kongressvedtaket om en organisasjonsgjennomgang av LO.

Olsson mener at LO og forbundene må ha en hånd på rattet når det gjelder utviklingen av LOs lokalorganisasjoner. Den rapporten Fafo her har levert er det derfor svært viktige å ta med seg i det videre arbeidet med organisasjonsgjennomgangen.

– Jeg registrerer at det også er en positivitet i Fafo-rapporten rundt lokalorganisasjonene, sier han til LO-Aktuelt.

• Få nyhetsbrevet vårt

Ikke for pensjonister

Det har vært en oppfatning at lokalorganisasjonene i stor grad drives av pensjonister.

– Det stemmer ikke, avkreftet Fafo-forsker Kristine Nergaard da hun gjennomgikk rapporten for LO-sekretariatet. Hun peker på at det aktive tillitsvalgte som dominerer styrearbeidet.

Åtte av ti styremedlemmer har tillitsverv i sin fagforening eller avdeling. Og omtrent halvparten er leder eller nestleder, viser tallene i rapporten. Fagforbundet og Fellesforbundet har drøyt halvparten av alle styrevervene. Under 10 prosent av styremedlemmene er ikke yrkesaktive.

• Noe du lurer på? Sjekk Tariffleksikonet vårt her

Fritidsarbeid

– Dette er fritidsarbeid for mange; det er lite frikjøp, forteller Kristine Nergaard.

Åtte av ti styremedlemmer bruker i all hovedsak fritiden på arbeidet i lokalorganisasjonen. Med unntak av de største som LO i Oslo og enkelte andre bruker også lederne fritida til å fylle tillitsvervet.

– Hvor mye tid som går med varierer, for de fleste er det snakk om to til ti timer i måneden, sier Nergaard som har skrevet rapporten sammen med Fafo-forsker Johan Røed Steen.

• Slik unngår du AFP-smellen

LO-sekretær Terje O. Olsson mener det på mange måter er et sunnhetstegn at lokalorganisasjonene drives av engasjerte tillitsvalgte.

– Uten en frivillighetsbit vil en organisasjon råtne, mener Olsson.

Mer enn 1.mai

Aktivitetsnivået blant de 105 lokalorganisasjonene varierer mye. Nergaard antyder at 10-12 av dem enten er uten aktivitet eller i ferd med slå seg sammen med en annen lokalorganisasjon.

– Alle driver med 1. mai, de fleste har også engasjement rundt valgkamp og LOs sommerpatrulje.

• LOs sommerpatrulje på veien i 30 år

Rapporten viser at fagforeninger/avdelinger mener at lokalorganisasjonen er nyttige for fagbevegelsen samlet. Det er derimot langt færre som opplever at den er nyttig for klubber eller medlemmer.

Motvirker sentralisering

Mange av LO-forbundene gjennomgår sammenslåinger og sentralisering av sitt eget lokalapparat. Det styrker på mange måter aktiviteten, men fører samtidig til at forbundene ikke er like synlige og engasjerte på mange mindre steder. Fafo-rapporten antyder at de lokale LO-organisasjonene kan bidra til at fagbevegelsen opprettholder sin tilstedeværelse lokalt. Samtidig er det de minste som sliter mest med driften. Det er da også delte meninger fra de spurte om også LOs lokalorganisasjoner bør slå seg sammen for å skape større og mer aktive enheter.