Tidligere Foodora-bud om bransjen: – Blir ikke behandlet som mennesker

– Budskapet mitt er enkelt. Selskapene er ikke lenger interessert i å lage levelige vilkår for folk som jobber der. Vi må regulere frilansing bort fra bransjen.

Arbeidsmiljøloven

Fellesforbundet anker Wolt-dom til Høyesterett

Det sier Fellesforbundet-medlem Solfrid Klakegg Surland.

Hun har nylig gitt ut en bok om sitt tidligere arbeidsliv da hun tråkket rundt i Oslos gater, styrt av informasjon fra en app og med en rosa thermobag på ryggen. Hun var også hovedverneombud i bedriften i fire år. 

«Sykkelbud – kappløp mot bunnen» utgis på Pax Forlag i disse dager.

Vil påvirke Wolt-saken

Det tidligere sykkelbudet håper partene i Wolt-saken leser boka hennes.

17. november skal Høyesterett behandle spørsmålet om tre Wolt-bud er arbeidstakere eller oppdragstakere etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Wolt og Foodora er driver innenfor samme type budvirksomhet med matlevering.

Stort sett alle budene hos Wolt er selvstendige oppdragstakere. De har en egen budtjeneste, Wolt Operations, med rundt 20 faste ansatte.

Foodora har også en liten andel som er faste ansatte, men de fleste er frilansere og oppdragstakere.

– Ønsket mitt er at boka påvirker utfallet av rettssaken. Hvis Wolt vinner i Høyesterett, risikerer vi at den norske modellen i budbransjen råtner på rot, advarer det tidligere sykkelbudet.

Loven må endres dersom Wolt vinner fram i Høyesterett, mener hun.

Rosastreiken

Klakegg Surland var med på rosastreiken som førte til den historiske tariffavtalen hos budselskapet Foodora i 2019.

Det var den første tariffavtalen i Norge innenfor det vi kaller plattformøkonomien.

Hun kaller det for en politisk oppvåkning.

– Det var da jeg virkelig møtte fagbevegelsen og begynte å identifisere meg hundre prosent med Fellesforbundet. Vi hadde kremen av tillitsvalgte hos oss, sier hun, og sikter til to tidligere tillitsvalgte i Foodora, Espen Utne Landgraff og Paul Olai-Olssen.

Tariffavtalen hos Foodora var banebrytende arbeid for fagbevegelsen i Norge.

Nå frykter Solfrid Klakegg Surland at resultatet av streiken og det hun og kollegene kjempet for, er i ferd med å smuldre opp.

– Ære være de som tok ansvar videre, men det er ikke så mye snakk om å kjempe lenger. Jeg oppfatter at engasjementet i Foodora har blitt borte. Det er betydelig færre ansatte bud enn i 2019, og det er færre bak tariffavtalen, sier hun.

Mener Foodora kvitter seg med ansatte

Solfrid Klakegg Surland var 54 år gammel da hun ble ansatt som matbud i Foodora i 2017.

Fram til 2019 var de fleste av budene i Foodora faste ansatte. I dag oppgir Foodora at de fleste av matbudene er frilansere.

Klakegg Surland forteller at hun var vitne til at Foodora jobbet aktivt for å kvitte seg med flest mulig av de ansatte budene for heller å bruke frilansere.

Det ble gjort for å spare penger, hevder hun.

– Det er små marginer i bransjen, og det er billigere for selskapene å ha frilansere enn faste ansatte. Foodora slipper unna arbeidsgiveransvar fordi frilanserne ikke er underlagt arbeidsmiljøloven, sier hun.

Når selskapet bruker frilansere, har budene færre rettigheter, forklarer Klakegg Surland.

Matbudene må selv være ansvarlige for feriepenger og pensjonssparing. De har ikke rett på sykepenger de første 16 dagene.

De er heller ikke nødvendigvis dekket av yrkesskadeforsikring gjennom Foodora, sier hun.

– Når jeg ser et bud på veien i dag, tenker jeg «stakkars jævel». De blir ikke behandlet som mennesker, de blir behandlet som et nummer i rekken, mener Klakegg Surland.

I boka forteller hun hvordan sentrale ansatte i Foodora-systemet jobbet med det hun kaller ansattknusing.

Hun bruker fiktive navn, men beskriver hvilke posisjoner de hadde i selskapet, og hvordan hun og kollegene møtte motstand.

Foodora fjernet blant annet kilometergodtgjørelse fra lønnslippene, nektet faste ansatte å ta vakter før klokka 15 og innskrenket muligheten til å ta betalte pauser, nevner Klakegg Surland.

– Det var utmattelsestaktikk fra Foodoras side, mener hun.

LO-Aktuelt har lagt alle Surlands påstander fram for Foodora. De kommenterer ikke påstandene direkte, men svarer at hennes fremstilling ikke gjenspeiler hverdagen til det store flertallet av budene.

Se hele svaret fra Foodora lenger ned i saken.

Et arbeidsliv mot bunnen

Sommeren 2025 kom NRK med flere avsløringer om organisert kriminalitet i matbudbransjen, både hos Wolt og Foodora.

De dokumenterte hvordan rumenske bakmenn utnyttet mennesker og systemet i matleveringstjenestene.

Organisert kriminalitet

Politiet ber Wolt og Foodora ansette bud i faste stillinger

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sa Lasse Johnsen i oslopolitiet til NRK.

Etter at myndighetene kalte selskapene inn på teppet, har de satt inn flere tiltak for å rydde opp i bransjen. 

Boka til Solfrid Klakegg Surland er delt inn i tre hoveddeler. Delene representerer tre faser som er typiske for utviklingen av app-basert matlevering.

Den siste fasen preges av utenlandsk arbeidskraft som jobber under dårlige vilkår og ikke kjenner sine rettigheter.

Tidligere Fafo-forsker Kristin Jesnes har sammen med forsker Cosmin Popan beskrevet hvordan app-basert matlevering utvikler seg gjennom tre faser.

Klakegg Surland kjenner igjen dette fra sine år som sykkelbud. I boka beskriver hun hvordan budene stadig får mindre mulighet til å påvirke arbeidsforholdet sitt.

– Spesielt er frilanserne prisgitt betingelsene som selskapene stiller dem.  Vi må ikke være naive, budselskapene vet godt hva de gjør, sier Klakegg Surland.

Solveig Klakegg Surland opplevde også at HMS-systemet kollapset mot slutten av tiden hennes som sykkelbud. Dette skjedde samtidig som stadig flere av budene i Foodora var frilansere, hevder hun.

Hun mener det er en dårlig ide å inngå kompromisser med budselskapene.

– Det lar seg ikke gjøre. De er bare interessert i å utnytte budene ved at de underbetaler for jobben de gjør, avslutter hun.

Foodora om boka: – Gjenspeiler ikke hverdagen til budene

Kristoffer Brenni Gromsrud, logistikksjef i Foodora Norge, skriver i en e-post at de ønsker en åpen debatt om plattformarbeid i Norge.

Han mener imidlertid at fremstillingene til Klakegg Surland ikke gjenspeiler hverdagen til det store flertallet av budene som jobber for Foodora.

Brenni Gromsrud minner om at de er den eneste leveringsplattformen i Norge som både har ansatte og frilansere, og som har en tariffavtale.

Brenni Gromsrud svarer ikke på hvor mange av budene som er frilansere eller hvor mange som er faste ansatte i dag.

I en NRK-sak fra i sommer oppgir han at majoriteten av budene er frilansere.

Logistikksjefen opplyser om at en undersøkelse fra Norge sommeren 2026, utført av Oxford Economics, viser at to av tre bud anbefaler andre å jobbe med Foodora.

I undersøkelsen oppgir 74 prosent av de spurte budene fleksibilitet, selvstendighet eller muligheten til å kombinere arbeidet med andre deler av livet, som studier, annen jobb eller familie, som hovedgrunnen til at de jobber som bud.

– Vi mener disse resultatene bekrefter at fleksibiliteten, selvstendigheten og mulighetene til å tjene penger som Foodora tilbyr, samsvarer med det det store flertallet av budene faktisk ønsker seg og setter pris på, skriver logistikksjefen.

Foordora ønsker ikke å uttale seg om den kommende høyesterettssaken mellom Wolt og tre Wolt-bud, ettersom de ikke er en part i den.