Strammer grepet om datasentre – LO applauderer

Regjeringen vil innføre mye strengere krav til datasentre som vil etablere seg i Norge.

– Det har vært en eksplosiv vekst i kraftsøknader i år. Og datasentre står for det aller meste av dette. Det er en klar understreking av at vi må sette inn tiltak, sa energiminister Terje Aasland under en pressekonferanse mandag.

Planen høster ros i fagbevegelsen og fra politisk hold.

Lang strømkø

Statnett varslet mandag morgen at reservasjon av strøm til nye datasentre ville bli stanset i nesten ett år fram. Det er ikke forsvarlig å fortsette som i dag.

Så langt i år har Statnett fått inn søknader om samlet kraftbruk som er større enn hele Norges forbruk i dag – 26.000 megawatt. Av dette står datasentre for 20.000 megawatt.

– Det er verken realistisk eller ønskelig å etablere så mange datasentre i Norge. Vi må ha en kontrollert vekst av hensyn til nettkapasiteten, kraft og natur. Nå tar vi kontroll, sa Aasland.

Samfunnsnytte viktigst

Kjernen i det nye regimet er en konsesjonsordning. Der skal det stilles krav til hva slags virksomhet datasentre i Norge kan ha. Her står samfunnsnytte i Norge sentralt:

• Digital sikkerhet og beredskap, samt nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert.

• Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.

Dette er noe Fellesforbundet har etterspurt og støtter, sier leder Christian Justnes. 

– Dette er kraftfulle grep fra regjeringen og helt i tråd med det vi i Fellesforbundet har bedt om. Her viser regjeringen handlekraft, sier Justnes. 

Også LO-leder Kine Asper Vistnes er fornøyd. 

– Norsk kraft skal gå til samfunnskritiske og samfunnsnyttige formål i Norge, sier hun.

USA kontrollerer 78 prosent

– Helsetjenestene, politiet og Forsvaret trenger sikre digitale tjenester. Derfor vi er helt avhengige av datasentre også i Norge. Datasentre er også helt nødvendig for å kunne bruke og utvikle kunstig intelligens på sikker måte, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Terje Micaelsen.

I dag står USA for 78 prosent av den globale datasenterkapasiteten. Kina har 11 prosent og Europa har bare 5 prosent av den regnekapasiteten som datasentre gjør.

Det er derfor også strategisk viktig å bygge ut datasenterkapasitet i Europa generelt og i Norge spesielt, poengterte Micaelsen.

Staten kan eie datasentre

Det kan også bli aktuelt for staten gå inn som eier der er datasenteret anses å være samfunnskritisk infrastruktur.

– Det vil ta tid å få etablert en konsesjonsordning. Ingen andre europeiske land har en slik ordning. Så dette er nybrottsarbeid som vil ta tid, sa han.

De to statsrådene varsler også at de ser på muligheten for å få datasentrene selv å ta deler av regningen for utbygging av kraftsystemet når forbruket øker. Det kan for eksempel bety at de bygger og drifter sine egne kraftverk.

Hele arbeidet med ny politikk og tiltak skal komme høsten neste år. Deretter skal den utpå høring og gjennom Stortinget før noe kan settes ut i livet.

Datasenter

Stanser ny strøm til datasentre

– Skulle bare mangle

Regjeringen har de siste ukene vært presset til å legge fram en plan for å regulere datasenterveksten. SV, MDG, Sp og Rødt har krevd en midlertidig datasenter-stans til et tydeligere regelverk er på plass.

Nå er Rødt og SV glad for at regjeringen vil vrake førstemann-til-mølla-prinsippet i kraftnettet.

– Datasentre har dukket opp som stillehavsøsters langs kysten, da er det bra regjeringa endelig tar grep om den ukontrollerte veksten, sier nestleder i SV, Lars Haltbrekken.

– Dette var på høy tid og skulle bare mangle, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Hun er likevel ikke helt fornøyd og frykter at mange datasentre fremdeles kan koble seg på strømnettet og øke kraftforbruket.

– Et konsesjonssystem for datasentre holder ikke, om ikke de internasjonale datasentrene i tillegg sendes bakerst i strømkøen. Det har danskene allerede gjort, og Rødt har foreslått å kopiere det systemet for prioritering i Norge.

– Savner tempo

Høyre og Frp mener det var på tide med en konsesjonsordning. Men Høyres energipolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø, savner likevel mer tempo fra regjeringen.

– Datasentrene må bidra til ny kraftproduksjon og avlasting av kraftnettet, bedre utnyttelse av overskuddsvarmen og større nasjonale og lokale ringvirkninger. Nå er det på høy tid å få regelverket på plass.

Frp forventer også at regjeringen får fart på arbeidet.

– Skal det innføres en konsesjonsordning, må det stilles tydelige tidsfrister for saksbehandlingen, slik at vi ikke ender opp med enda en byråkratisk hengemyr som setter investeringer og arbeidsplasser på vent, sier Tor Mikkel Wara i Frp.

Eierne av datasentre protesterer

I datasenterbransjens egne organisasjoner høster de varslede innstrammingene kraftig kritikk:

– Disse tiltakene kan sette Norges rykte som trygt land å investere i, på spill. Regjeringen går lengre enn de hadde trengt, og lover mer enn de kan holde, sier administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.

Abelia er NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter med nær 3000 virksomheter som medlemmer – flere fra datasenternæringen. 

Søreide reagerer særlig på at tiltakene også kommer til å omfatte allerede eksisterende datasentre. Det er også uklart for Abelia hvordan innstrammingene skal bidra til at Norge får dekket sitt behov for datasentre og regnekraft.

Norsk datasenterindustri representerer 180 bedrifter som bygger og drifter datasentre. Daglig leder Reynir Johannesson mener regjeringen mangler tiltak for å rydde i strømkøen.

– Det investeres milliarder av kroner hver måned i norske datasentre der det aller meste går til leverandørindustrien. Dette handler om byggearbeidere, elektrikere og ingeniører over hele landet. De fortjener å vite hvilke regler som gjelder på både kort og lang sikt.