Vil snu på arbeidslinja: – Det skal lønne seg å føde

Når kvinner får barn, begynner flere å jobbe deltid, sykefraværet øker og for mange faller inntekten. Hvorfor skjer dette i ett av verdens mest likestilte land?

Det er spørsmålet som sykepleier og kulturhistoriker Liv Bjørnhaug Johansen stiller i sin nye bok «Mødrenes kamp».

Torsdag deltar hun på Politisk litteraturfestival i Oslo for å snakke om morskap.

Forventninger til morsrollen

Det er koblingen mellom morskap, helse og likestilling som Johansen ønsket å grave litt dypere i. Tidligere har hun blant annet skrevet om kvinnehelse.

Hun ble sjøl mor 23 år gammel og bruker en del av sine egne erfaringer i boka, men har også intervjuet flere mødre som virkelig har fått oppleve morskapet på kroppen. Ikke minst hvordan det virker inn på arbeidslivet og vice versa.

– Det biologiske båndet til barnet på den ene siden og alle disse kulturelle forventningene som ble lagt på meg som mor, overrasket meg, sier hun.

At hennes mann, barnefaren, fikk ros for å levere i barnehagen gjorde det samtidig vanskelig for de to å operere på like fot.

I dag er begge barna deres ute av huset, og Johansen merket at det sosiale presset som var pålagt henne som mor, forsvant ut av livet hennes.

Må snakke om det

Boka er ingen gladfortelling om hvordan det er å bli mor. Snarere påpeker den flere problematiske sider, ikke minst ved å være i full jobb som gravid og småbarnsmor. Sider som barnefaren ikke opplever.

– Du er ikke redd for å skremme vekk kvinner fra å få barn?

– Jeg hører ofte at vi ikke skal snakke for mye om kvinnehelse for da kan arbeidsgivere bli redde for å ansette oss. Og at vi ikke skal snakke for mye om fødselsskader for da blir kvinner redde for å sette barn til verden. Jeg tror ikke noe blir verre om vi snakker om det, sier hun.

Å løfte dette på den politiske agendaen mener hun er det som må til for å få til bedre vilkår for mødre.

Et arbeidsliv lagd for menn

Johansen er feminist, men er ikke like imponert over den likestillingspolitikken som er ført på dette området. Hun mener det har blitt jobbet hardt for å sikre kvinner tilgang til menns arenaer. Særlig i arbeidslivet. Uten at premissene har blitt endret. Enden på den visa er dobbeltarbeid for kvinner.

– Kvinnebevegelsen på 70-tallet jobbet for likestilling i arbeidslivet, og samtidig for 6-timers arbeidsdag og bedre vilkår for mødre. Mye er vunnet ved å gi kvinner tilgang til arbeidslivet, men det er ikke lagd for dem, sier hun.

Hun mener normen er et arbeidsliv basert på mannen. Og så kan man tilrettelegge for kvinners behov innimellom.

Tillitsvalgtes dilemma

– Hva må gjøres?

– Samfunnet må anerkjenne hvor omfattende arbeid det er å sette barn til verden. Kanskje gravide ikke har noe på jobb å gjøre når de er sju måneder på vei? Kanskje fødselspermisjoner slutter litt for tidlig siden 50 prosent tar ut ulønnet permisjon? Hvis både mor og far får redusert arbeidstid, så tilrettelegger vi også for at menn i større grad kan delta. Og anerkjenner at menn også skal få fri fra jobben for å følge barna til tannlegen og gå hjem når ungen kaster opp i barnehagen.

– Syns du tillitsvalgte i fagforeningene gjør for lite med dette?

– Ja, men de blir ofte satt i litt vanskelige situasjoner fordi rigget er så dårlig.

Med dette mener hun at om ikke arbeidsgiver får tilført flere midler, rammes ofte arbeidskolleger når for eksempel gravide skal ha tilrettelegging, eller mødre skal ha ammefri.

– Da opplever tillitsvalgte at de kommer i en skvis. De skal hjelpe den ansatte for å få gjennom rettighetene sine, men ser samtidig at belastningene øker på de andre. Jeg skjønner veldig godt at mange tillitsvalgte syns dette er veldig vanskelig å jobbe med, sier hun.

Arbeidslinja

Johansen mener den politiske venstresida i veldig stor grad har omfavnet arbeidslinja. Og at dette har blitt et problem for småbarnsmødre.

Hvis det alltid skal lønne seg å jobbe, ved at velferdsordningen svekkes når du jobber mindre, vil du alltid tape på å ta på deg stort omsorgsansvar. Det går på bekostning av arbeidskapasiteten din.

For å supplere arbeidslinja sier hun derfor:

– Snu på arbeidslinja og si at det alltid skal lønne seg å føde. 

Som feminist mener hun at heltid alltid skal være en rett for alle som vil ha det.

– Men vi ser jo at for veldig mange er det å jobbe 100 prosent ved siden av å ha barn rett og slett for mye. De blir sjuke. Vi må anerkjenne at å ha barn tar tid. Da bør man ikke straffe folk for å jobbe redusert i de åra, men heller finner ordninger som kompenserer inntektstapet.

Johansen ser også noen samfunnsmessige konsekvenser med dagens situasjon for småbarnsmødre.

– Det har blitt mer risikabelt å få barn fordi du taper ved å ha fravær i arbeidslivet. Et direkteutslag av det er jo rett og slett at vi får færre barn og får dem seinere i livet.

Kreativitet og vilje

At heller ikke helsesektoren, som Johansen kommer fra, er bedre tilpasset for småbarnsmødre, syns hun også er et paradoks.

– Der burde de kanskje vært bedre?

– Ja, og så er det nesten omvendt!

– Fins det noen mønsterbedrifter som får dette til?

– Det vet jeg ikke. Jeg savner kanskje litt kreativitet og vilje. Utfordringene som følger med å bli mor blir kvinners private problem som de selv må løse, det er ikke noe arbeidsgiver tar ansvar for. Heller ikke på et sykehus med 3000 ansatte der 80 prosent er kvinner.

– Og hvis dette bare hadde vært menns problemer, hadde det kanskje vært løst? 

– Ja, det tror jeg, sier Liv Bjørnhaug Johansen.