10 spørsmål og svar om lønnsoppgjøret

Snart starter dragkampen som avgjør hvor mye mer du skal ha i lommeboka og hvilke regler som skal gjelde på arbeidsplassen din, hvor mye av verdiskapinga arbeidsfolk skal ha og hvordan norsk arbeidsliv skal fungere.

Du skal si din mening i uravstemninga, og kanskje må du og kollegene dine streike. Men allerede nå kan du altså forberede deg.

Her får du svar på ti vanlige spørsmål om tariffoppgjøret:

1. Hvem forhandler i tariffoppgjøret?

LO har bestemt at det blir forbundsvist hovedoppgjør i år, noe som er det vanligste. Da forhandler Fellesforbundet med foreningene til arbeidsgiverne, om lønnstillegg og endringer i hver enkelt overenskomst. Et prinsipp i Fellesforbundet er at et flertall i de ulike forhandlingsutvalgene skal gå på overenskomsten de forhandler om.

2. Er tariffoppgjør og lønnsoppgjør det samme?

Ja og nei. I et hovedoppgjør kan hele overenskomsten i bransjen din bli forhandla om, ikke bare lønna. I år har Fellesforbundet krav som gjelder blant anna utdanning, likestilling, HMS og velferdspermisjoner.

3. Hvordan blir det bestemt hva Fellesforbundet krever?

Klubber, avdelinger og bransjeråd i Fellesforbundet har diskutert siden i fjor høst, og avdelingene har sendt inn forslaga. De felles krava i tariffoppgjøra ble deretter vedtatt av forbundsstyret i slutten av januar. I slutten av februar vedtok LOs representantskap hovedkrav og oppgjørsformen som alle forbund må følge.

4. Hva avgjør om det blir streik?

Det er et par veier til streik i et tariffoppgjør, men alle går innom Riksmekleren. Den ene veien er at er at forbundet bryter meklinga og tar medlemmene ut i streik. Den andre er at medlemmene stemmer ned et meklingsresultat i ei uravstemning.

5. Når starter oppgjøret?

Fellesforbundet har avtalt at frontfagsoppgjøret starter 9. mars. Deretter følger byggfaga og andre tariffoppgjør på.

6. Hva er frontfaget?

Frontfaget er i dag Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, den største tariffavtalen i privat sektor. Frontfagsmodellen går ut på at industrien forhandler først, og at den økonomiske ramma legger føringer for lønnsoppgjør i andre bransjer. Målet er blant anna å sikre en internasjonalt konkurransedyktig industri og penger inn i kassa for AS Norge. Frontfagsmodellen står sterkt i LO, men noen forbund utenfor LO mener den fører til at lønna i offentlig sektor stadig blir hengende etter.

7. Hva er ramma?

Etter at Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige i tariffoppgjøret, beregner NHO og LO hvor mye oppgjøret skal utgjøre i lønnsvekst totalt. Det er den såkalte ramma. At ramma er en viss prosent, betyr altså ikke at den prosenten blir årets lønnstillegg for alle.

8. Kan jeg påvirke resultatet?

Ja. Medlemma har siste ord. Du kan stemme ja eller nei til et forhandlings- eller meklingsresultat. Dersom et flertall stemmer ned forslaget og forhandlerne allerede har vært i mekling, kan forbundet starte en streik for et bedre resultat.

9. Når får jeg mer lønn?

Det kan være et forhandlingsspørsmål, men vanligvis gjelder lønnstillegga fra 1. april (eller 1. mai for noen overenskomster) og blir etterbetalt når oppgjøret er godkjent. Det skjer i løpet av våren.

10. Er det alt?

Nei. I mange bransjer skjer størstedelen av lønnsøkninga gjennom lokale forhandlinger. Klubbene skal forhandle med ledelsen i bedriftene, om lokale lønnstillegg og avtaler. Men dette vet du mer om enn oss!

Kilde: Blant anna tariffavtaler, arbeidstvistloven, protokoller fra tariffoppgjør, vedtektene i Fellesforbundet

Kommentar: «Gi de lavtlønte bonus og skattekutt»