For å komme med i denne klassen, må man være relativt dårlig i norsk

OSLO: Selv om de fleste av innvandrerne hadde et vanskelig utgangspunkt, har alle snart klart å komme seg gjennom utdannelsen med glans. Rektor Torunn Thomassen sier at disse voksne elevene gjør det langt bedre enn gjennomsnittet i alle fagene.

– Det er vel fordi de er ferdige med å leike, konstaterer faglærer Rune Hovland.

Han roser innsatsen de har vist siden første skoledag.

I dag sitter latteren og humøret som vanlig løst på kjøkkenet ved Etterstad videregående skole. Men det tøyses ikke med maten. I dag skal de nemlig vise hva de har lært til noen utvalgte spisegjester som har hjulpet dem fram til der de er i dag. Det er blant annet folk fra i Nav, Utdanningsetaten, NHO og lærebedriftene.

Flyktet til kjøkkenet

Muse Amanuel Kibrom (36) fra Eritrea har ansvaret for at grønnsakene er perfekt følge til den dampede laksefileten.

– Jeg har alltid hatt en lidenskap for mat, sier han, og forklarer prosessen som fører fram til et perfekt resultat. Først litt damping, så hvile, så litt mer damping til riktig temperatur. Norsk og matfag har han lært på skolebenken, det praktiske har han øvd på som lærling over grytene ved Radisson Blu hotell på Holbergs plass.

– Før jeg lærte nok norsk til å skjønne hva jeg skulle gjøre, var det vanskelig. Nå går alt veldig bra, sier han.

De to første årene fikk alle støtte fra Nav på rundt 10.000 kroner i måneden. De to siste årene skal de klare seg selv med det de får i lærlingelønn. Alle har også rett til lån og stipend fra lånekassa.

• Følg oss på Facebook

Beste i klassen

– Det har ikke vært vanskelig å skaffe læreplass til disse elevene, sier Tord Huse som er avdelingsleder i restaurant og matfag ved Etterstad videregående.

Han la tidlig merke til at de voksne innvandrerne har en høyere motivasjon og legger for dagen en større innsats enn det mange av de yngre kollegene gjør.

– De har bidratt til å høyne arbeidsmoralen til de andre elevene. Denne klassen ter seg roligere, og er veldig målrettet. De blir på mange måter et forbilde for 15-16 åringene, sier han.

• Få nyhetsbrevet vårt

Bare for spesielt utvalgte

Et krav for å komme med i denne klassen, er at man er relativt dårlig i norsk. I tillegg må man være med i et statlig introduksjonsprogram, eller vært arbeidsledig over en lengre periode. Det siste kriteriet gjelder for mange av de asiatiske og europeiske elevene.

– Ingen av disse ville klart å fullføre et vanlig løp med to år på skolebenken først. Men på denne måten kommer de seg gjennom med glans, sier rektor Thomassen.

Suksessen med de 15 første har ført til at voksenopplæringa i hovedstaden til neste år får gjenta suksessoppskriften med nytt kokkekull.

• Faisa lærer norsk i lynfart i praksis på Ikea

• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn

• Clas Ohlson inkluderer alle