LOs forslag til ny AFP: 

– Noen vil få dårligere AFP, men alle får det mer forutsigbart

Fellesforbundets leder sier LOs forslag til ny pensjonsordning ikke er «hånd i hanske» med forbundets vedtak på siste landsmøte. Likevel forplikter kompromisset på LO-kongressen, sier han.

Kine Asper Vistnes LO-leder og Christian Justnes Fellesforbundet
LO-leder Kine Asper Vistnes og Fellesforbundet-leder Christian Justnes ved framlegginga av forslaget til ny AFP.
Eline Lønnå eline@lomedia.no
Publisert

Saken oppsummert

  • LO foreslår ny AFP-ordning som skal gjøre pensjonen mer forutsigbar.

  • Noen får dårligere AFP enn i dag, men flere skal omfattes av ordningen, sier Fellesforbundets leder.

  • Medlemmene avgjør i uravstemning om forslaget blir vedtatt før forhandlinger med NHO.

Den viktigste forskjellen på ny AFP som LO har foreslått og dagens ordning, er at en ny ordning vil gi en forutsigbarhet for hva du vil få i AFP.

Det sier Christian Justnes, forbundsleder i Fellesforbundet. Han sitter også i LOs sekretariat, som har kommet med forslaget til ny AFP (avtalefestet pensjon). 

– Jeg har tro på at vi kommer til å få til noe i forhandlingene om ny AFP. Alternativet er at vi blir stående med dagens ordning, med sine styrker og svakheter. Og det er jo veldig synd for dem som ender opp med å ikke få noe.

– I dag er AFP en «alt eller ingenting-ordning». Enten får du full AFP, eller null AFP. Altfor mange faller ut, sier Justnes.

Og det er store penger det er snakk om. AFP kan utgjøre 75.000 kroner ekstra å rutte med i året, så lenge du lever.

Dette er LOs forslag til ny AFP:

AFP i privat sektor vil se ulik ut for ulike aldersgrupper:

  • AFP skal være en opptjeningsordning. Hvert år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale teller med. Totalen av dette blir en AFP-utbetaling, som du er sikret å få uansett hvordan de siste årene av yrkeslivet blir.

  • Størrelsen på AFP vil være basert på antall år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale fra 2020 til du er 62 år.

  • De over 50 år (født i 1977 og tidligere) fortsetter med dagens regler. Ingen med kort tid igjen til AFP-alderen på 62 år miste rettigheter.

  • LO vil ha en ekstra mulighet til å få AFP for dem over 50 år (født i 1977 og tidligere). Det er for å hjelpe dem som ikke klarer å kvalifisere seg med dagens AFP-regler.

  • For dem under 50 år (født i 1978 og seinere), og med kortere tid til å tjene opp år i den nye ordningen, innføres det en overgangsordning. Den baserer seg på hvor mange år du har i en bedrift med tariffavtale av de resterende årene som er igjen til 62 år. Det blir en brøk som danner grunnlaget for hvor stor AFP-utbetalingen blir.

  • LO vil ha AFP-opptjening for dem som blir uføre. Hvert år du har vært i en bedrift med tariffavtale fram til du blir ufør, skal gi AFP-opptjening. Denne skal utbetales i tillegg til pensjonen fra 67 år.

– Lengre opptjeningstid, mer forutsigbart

Forbundslederen sier samtidig at dette vil føre til at noen får en dårligere AFP enn de ville fått med dagens ordning.

Forslaget betyr enkelt sagt at en får forutsigbarhet, men også lengre krav til opptjeningstid for å oppnå en ytelse som tilsvarer dagens AFP.

– På den annen side betyr en opptjeningsordning at du ikke risikerer å miste retten til AFP om du skulle bli syk eller minste jobben på tampen av yrkeslivet, slik ordninga er i dag.

Justnes peker også på at det er lagt opp til en lang overgangsordning. De som har fylt 50 når (eller hvis) ny AFP trer i kraft, skal fortsette med en forbedret versjon av den gamle ordningen.

Den første generasjonen som fullt ut omfattes av en eventuell opptjeningsordning er de som gikk inn i yrkeslivet i 2020.

Sprik mellom landsmøte og kongress

Dilemmaet Justnes står i, er at Fellesforbundets landsmøte i 2023 endte opp med å vrake det forslaget LO da hadde lagt fram.

LOs «reformert AFP» fikk merkelappen «deformert AFP», og hard medfart.

Det som nå ligger på bordet og som Justnes har vært med på å legge fram, har en del likheter med det som ble kontant avvist i 2023. 

Forbundslederen peker på at det var en enstemmig delegasjon fra forbundet som gikk inn for kompromisset på LO-kongressen i 2025.

I dette kompromisset var det klart at det lå an til å endre AFP fra en pensjon man kun får hvis man oppfyller visse krav, til å bli en opptjeningsordning.

– Den nye AFP-en innfrir også en del av kravene fra landsmøtet, om å tette store hull i ordningen. Dette er det lengste vi greide å komme for å ivareta vedtakene fra 2023, uten å bryte med kompromisset fra kongressen i 2025, sier Justnes.

– Jeg vil si at blir dette resultatet, får vi en mer forutsigbar ordning. Den vil favne flere, og det blir antall år i bedrift med tariffavtale som avgjør hvor god AFP du får. Ikke når i karrieren du hadde jobb i tariffbedrift, fortsetter han.

Samtidig er det et sprik mellom det Fellesforbundet vedtok i 2023 og det LO-kongressen bestemte i 2025.

Fellesforbundets landsmøte i 2023:

«Dersom man i et samordnet oppgjør skal forhandle fram en helt ny AFP blir det tøffe forhandlinger med NHO, og resultatet kan ikke garanteres. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Landsmøtet vil derfor ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne.»

LO-kongressen 2025:

«LO vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.»

– De to vedtakene er ikke som hånd i hanske, nei. Men alle våre delegater på LO-kongressen stemte for kompromisset, og det forplikter oss, sier Justnes.

– Medlemmene bestemmer

Han tar forbehold om at foreløpig er alt knyttet til en ny AFP usikkert, fordi det er medlemmene som bestemmer om de vil gå for den eller ikke i en uravstemning.

– Nå har vi hatt 23 konferanser i regi av forbundet over hele landet. Vi har lykkes med å få fram informasjon og gode diskusjoner. De signalene som kommer fra konferansene, skal oppsummeres for forbundsstyret i november. Det er viktig for oss å vite hva medlemmene synes er viktigst når vi skal inn i forhandlinger med NHO, sier Justnes.

Hans inntrykk etter å ha deltatt på flere av konferansene, er at det er «relativt stor oppslutning» om å få til en ny AFP.

Medlemmenes meninger blir tatt med når LO skal utarbeide sin forhandlingsposisjon.

– Derfor må vi vite hvor smertegrensen går. Hva er viktigst, og hva kan vi gjøre for å begrense økte kostnader i ny ordning?

– Målet er gode ytelser, men vi må også ta hensyn til kostnadene for de som skal finansiere AFP, altså bedriftene og staten.

Justnes sier at det som til slutt blir resultatet i forhandlingene, og som medlemmene kan velge å ja til i uravstemningen, ikke kan forandres på i lønnsoppgjøret etterpå.

– Det medlemmene har stemt over, kan ikke svekkes eller endres i det påfølgende mellomoppgjøret.

pensjon afp nyheter magasinet for fagorganiserte

Flere saker

Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss

Powered by Labrador CMS