Opera for alle – på kaffebar

– Vår generasjon skal være så fri og kreativ og droppe fast jobb og kjedelige rutiner. Og så ender vi opp med å jobbe på steder der vi er tvunget til å være like alle sammen – men uten jobbsikkerhet og andre trygghetsgoder, sier Oda Fiskum.

Hun har skrevet teksten – eller librettoen – til «Team Player». Researchen ble gjort helt uplanlagt, viste det seg, da hun jobbet på Starbucks i London i studietiden. Det som nå er blitt en opera, er basert på et stykke hun skrev da hun senere bodde i Kina, og startet friteatergruppe der.

Fra klubbleder til operasjef

På den tiden jobbet hennes gamle skolekamerat Patrick Egersborg på Kaffebrenneriet i Markveien i Oslo. Der fikk han organisert de ansatte inn i Fellesforbundet, og opprettet tariffavtale, som eneste sted i kjeden.

Men egentlig var det operasanger han var, og er. Kaffebarjobbingen var sånt en frilanssanger må gjøre for å få endene til å møtes.

Så nå har han startet eget operakompani. Og 13. mai debuterer Operakollektivet med å urframføre «Team Player» i Oslo. En opera om livet på kaffebar. Ja, eller livet, da – i en tid der de store kjedenes voksende dominans på arbeidsmarkedet ifølge Fiskum «presser personligheten ut av nærområdene, de ansatte og kundene».

– Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, sier Egersborg.

En dyd av nødvendighet

Team Player sirkler rundt en ung kvinne som går fra å sitte på kaffebar og tenke store tanker om seg selv, til å jobbe der – og få selvbildet kraftig justert. Rollen tolkes av Ivi Karnezi som jobbet, og fagorganiserte seg, sammen med Egersborg på Kaffebrenneriet.

Men hun er i likhet med ham erfaren sanger, blant annet fra operaen i Lyon. Den tredje rollen synges av Margrét Brynjarsdottir, som har opptrådt ved Metropolitan Summer Festival i New York. Dette er definitivt ingen amatørforestilling.

Men den er et nødvendig korrektiv til de store institusjonsoperaene, mener kompaniet – både kunstnerisk og økonomisk.

– Det er ikke så mange jobber for operasangere, forteller Karnezi.

– Dessuten er det moro å gjøre noe med friere rammer enn det man har på de store institusjonene.

Pirket borti adelen

Men, altså … politisk opera? For ikke å snakke om arbeideropera? Er ikke opera overklassekultur?

– Politisk opera har en lang historie, sier Karnezi.

– Tradisjonelt var jo opera finkultur som ble spilt for adelen og borgerskapet, så da var det en utmerket anledning til å få pushet ideene sine over på dem.

Og den tradisjonen har Operakollektivet tenkt å videreføre, ja, ikke ved å spille for adelskapet, da. Men ved å spille operaer om temaer alle kan kjenne seg igjen i.

– Vi skal alltid sette opp ting som betyr noe, sier Egersborg.