Flere saker
Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
Wolt-rettssaken
Wolt-budenes kamp for fast ansettelse kan åpne portene for et nytt arbeidsliv, mener LO-advokat.
Først vant de i tingretten. Så tapte de i lagmannsretten. Nå vil tre Wolt-buds kamp for fast ansettelse endelig konkluderes, når saken deres skal opp i Høyesterett.
Det er satt av to dager til rettssaken, som starter tirsdag 17. november. At det skal avgjøres her, er ingen stor overraskelse for de involverte.
– Jeg tror alle som har vært med på denne saken fra begynnelsen, har forventet at det skulle ende i Høyesterett, sier Espen Utne Landgraff, et av de tre Wolt-budene.
– Det er en viktig sak og den første av sitt slag i Norge, slår han fast.
Selv om avgjørelsen i Høyesterett i første omgang påvirker de tre budene, vil den også sette standarden for store prinsipielle spørsmål.
For i den voksende plattformøkonomien – Wolt, Foodora og Uber er vanlige eksempler – finnes det svært lite rettspraksis i Norge.
Et av de viktigste spørsmålene: Er budene arbeidstakere eller oppdragstakere?
For dem som gjør jobben, er forskjellen enorm. Arbeidstakere har rett på pensjon, ferie, sykepenger, overtidsbetaling og vern mot oppsigelse. Det har ikke oppdragstakere.
– Denne gangen er det Wolt-bud, men hvem er det i morgen? Jeg tror ikke dette stopper med budene, sier LO-advokat Rune Lium.
– Det kommer bare flere digitale plattformer i arbeidslivet. Hvis det er nok at man bare må logge seg på for å defineres som oppdragstaker, er det fritt fram.
LO-advokaten mener derfor dommen de tre Wolt-budene snart skal få i Høyesterett kan få stor betydning for hele det norske arbeidslivet.
– Hvis dommen fra lagmannsretten blir stående, åpner det portene til et nytt arbeidsliv, der man omdefinerer store grupper arbeidstakere til oppdragstakere, hevder Lium.
LO-advokatene Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad har allerede holdt på med saken i årevis, og i ukene før saken skal opp er det full innspurt i forberedelsene.
På en av flere generalprøver øver og finspisser juristene alle innlegg og argumenter i forkant av rettssaken. Med på laget denne dagen er advokatene Imran Haider og Jan Arild Vikan, samt budet Espen Utne Landgraff.
Det kan gå hardt for seg under generalprøvene, forklarer Lium, men de mest høylytte kranglene vil først skje når journalistene forlater rommet.
Det er behov for øving, for etter først å ha vunnet i tingretten, led budene og LO-advokatene nederlag i lagmannsretten.
Tingretten mente ubalansen i makt mellom budene og Wolt utløste behov for vern, og at budene ikke hadde nok reell selvstendighet til å kalles oppdragstakere. Lagmannsretten konkluderte med det motsatte.
Lium mener lagmannsretten «bommet helt» da de vurderte at budene er selvstendige, fordi de selv bestemmer når de skal jobbe.
– Vi føler oss ikke frie og selvstendige. Betalingene blir lavere og vi har ingen kontroll, sier budet Espen Utne Landgraff.
– De kan si nei til oppdrag, men da står de uten inntekt. Vederlaget varierer fra gang til gang og Wolt bestemmer alle vilkår. Det er ikke reell selvstendighet, mener Lium.
Samtidig innrømmer LO-advokaten at de var for dårlige i lagmannsretten. Han trekker særlig fram at de ikke viste hvordan andre land i Europa, som Nederland, Frankrike og Tyskland, vurderer selvstendighet annerledes.
En god illustrasjon på hvor lite relevant norsk rettspraksis som finnes for plattformøkonomien, er at LO-advokatene mener en dom fra 1968 passer best.
Den gang konkluderte Høyesterett med at en hjemmesyerske for en skofabrikk hadde vern som arbeidstaker, selv om hun kontrollerte egen arbeidstid og hvor mye hun leverte.
Poenget for advokatene er at budene, som syersken, er underlagt kjernevirksomheten i bedriften og er en del av produksjonen.
Siden det ikke føres vitner i Høyesterett, er advokatenes presentasjon i stor grad en rekke henvisninger til lovtekster og utvalgsarbeid. I motsetning til i et rettssalsdrama på TV, kan man heller ikke forvente sjokkerende nye beviser i siste sekund.
I stedet er disposisjoner allerede utvekslet med motparten og LO-advokatene sier de har et godt samarbeid med Wolts advokat.
– I Høyesterett er det jussen som blir avgjørende. Vi vil vinne, men vi driver ikke med skittent spill. Man tjener mer på å være høflige og saklige, slår Lars Christian Fjeldstad fast.
Til syvende og sist handler det om å få Høyesterett med på sin tankerekke, sier han. Med intensiv jobbing fram til rettssaken tilpasser LO-advokatene opplegget for å bli hørt.
Rune Lium er klinkende klar på betydningen av å vinne fram i Wolt-saken:
– Det utvikler seg et B-lag i arbeidslivet. Vi kan ikke godta at en stor gruppe med minst makt også skal ha minst rettigheter.
Wolt ønsker ikke å kommentere den pågående rettssaken, skriver kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i en e-post.
«Vi ser fram til å få den endelig behandlet i Høyesterett, og vi vil heller ikke spekulere i utfallet. Når dommen og rettens begrunnelse foreligger vil vi gjennomgå dem nøye før vi uttaler oss,» skriver Kamhaug.