Hurra for matpakkepolitiet

Sakens utvikling var i seg selv en studie i hvordan saker ikke bør håndteres. Da saken første gang ble presentert, var NRK innom bydelsadministrasjonen og fikk en kommentar, siden var det bare en evig runddans til forskjellige foreldre og politikere som ikke hadde bæret peil på hva dette dreide seg om. Komediens høydepunkt kom da milliardær Trygve Hegnar som knapt har smurt en matpakke på 40 år, skulle uttale seg.

Saken er for alvorlig til å lage komedie ut av det. I hele vesten er overvekt et stadig voksende helseproblem. Problemet er todelt, den ene delen er knyttet til inaktivitet, den andre til kosthold. Bydelene i Oslo er forholdsvis store barnehagedrivere. Det å ta tak i kostholdet er viktig for å gi barn en god start.

Det er lett å vende barn til et usunt kosthold. Barn som er overvektige blir gjerne overvektige voksne også. Å fjerne godterier fra hverdagen, søtsaker i matpakka og sjokolademelk på termosen, er langsiktig og god barneoppdragelse.

Hvordan skal man gjøre det? Enkelte av de som uttalte seg om saken i forrige uttalte seg som om det var et overgrep at barnehagen bestemte hva matpakka ikke skulle inneholde.

Barnehagen er et sosialt samfunn, det må være regler for det meste for at dette samfunnet skal kunne fungere. Alle barna må for eksempel ha med seg nok vintertøy slik at alle barna på avdelingen kan leke ute. Det kan ikke være sånn at noen foreldre mener at barnet mitt har det best inne derfor sender jeg ikke med varme klær, votter, lue og skjerf.

Det kan ikke være annerledes med matpakka, at barnehagen lager retningslinjer som håndheves også når det gjelder matvarer som de ikke ønsker å ha på spisebordet når matpakkene pakkes ut. Hvis det er for store ulikheter mellom matpakkeinnholdet, vil det kunne skape uro og konflikter, i tillegg til at sukkerspisende barn blir feite.

At matpakkepolitiet skal være et overgrep, avspeiler en holdning om at barnet er en slags privateiendom som foreldrene kan bestemme 100 prosent over, selv når barnet er i en sosial setting.

Et grotesk utslag av dette ser vi blant vaksinemotstanderne. Mitt barn skal ikke vaksineres, hva som skjer med de andre interesserer meg ikke.