Når skal råskapen stoppes?

ÅPENT BREV: Onsdag 18. mars ble det offentliggjort at bryggearbeiderne i Mo i Rana ikke har jobb fra 13. april. Rana Industriterminal vil ikke lenger bruke havnearbeiderne til å losse og laste båter. Med få ukers varsel står havnearbeiderne uten jobb. Hva gjør LO?

Utestengelsen er gitt med noen ukers varsel, på tross av at tariffavtalen med bedriften går fram til 1. april 2016. Utestengelsen viser en råskap vi sjelden ser i Norge, men som føyer seg inn i det bryggesjauerne har opplevd på mange havner i lang tid.

Mo i Rana er det sjette stedet i Norge der NHO og deres støttespillere har stengt ute havnearbeiderne. Fra før er det konflikt om tariffavtale i Risavika, Drammen og Oslo, mens det i Tromsø er sympatistreik og i Mosjøen har havnearbeiderne vært utestengt siden mai i fjor. Konflikten i Risavika har vart i snart 1 ½ år.

NHO har en målsetting om å fjerne bryggesjauerne fra alle norske havner, og bruker alle midler for å få det til. NHO har erklært krig mot denne yrkesgruppa, Transportarbeiderforbundet og LO. NHO viser nå sitt virkelige ansikt, og setter til side spilleregler som de ikke engang forsøker å skjule. Bryggearbeiderne skal bort for enhver pris. Havnearbeiderne skal byttes ut med billigere arbeidskraft, blant annet underbetalte sjøfolk. NHO setter sosial dumping i system.

Bryggearbeiderne har fått mye støtte fra store deler av fagbevegelsen lokalt i Norge og internasjonalt. Støtte er gitt også fra fagforbund og LO. Lokale LO-organisasjoner har gitt store bidrag i solidaritetsarbeidet, og fagforeninger og klubber har deltatt på aksjoner, demonstrasjoner og blokader.

Men hvor er ledelsen i LO? Riktignok handler havnearbeidernes kamp om ei liten gruppe arbeidsfolk, knappe 400. Men desto viktigere er det jo at LO bruker sin styrke og størrelse i kampen for tariffavtale og arbeidsplasser. En urett mot en er en urett mot alle!

Det har så langt ikke vært tvil i LO om at det er havnearbeidere som skal losse og laste båter i Norge. Og om at det er Transportarbeiderforbundet som har organisasjons- og avtaleretten på dette området. ILO-konvensjon 137 sier at «registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid.» Ingen rettsinstans i Norge, heller ikke Arbeidsretten, kan sette til side denne konvensjonen som ble vedtatt i 1973, og trådte i kraft i 1975.

LOs ledelse har helt siden kampen for tariffavtale startet i Risavika 1. november 2013 uttalt støtte til havnearbeiderne. Det er bra, men det holder ikke lenger. Nå har kampen på havnene snart vart i 1 ½ år, og blir stadig skarpere. NHO bruker sterkere lut og har satt spillereglene ut av virksomhet. Hvilken arbeidstakergruppe blir neste til å oppleve denne råskapen om ikke NHO stoppes? Dette må LOs ledelse ta innover seg, og agere på en helt annen måte enn de har gjort de siste månedene. Stillheten må opphøre, kampen må tas. Havnearbeiderne i Norge trenger hele LOs støtte.

Tre spørsmål til LO-leder Gerd Kristiansen:

Er det håp om at LO bruker hele sin styrke og størrelse til støtte for bryggearbeiderne? Eller har LO tenkt å la bryggearbeiderne og Transportarbeiderforbundet kjempe denne kampen alene?

Er du, Gerd Kristiansen, villig til å sette i gang sympatistreik til støtte for havnearbeiderne?

Hvilke andre kampmidler kan LO sette i verk for å nedkjempe NHOs råkjør mot havnearbeiderne?

Vegard Holm

Solidaritetsgruppa for havnearbeiderne