Elektriker Aleksandr jobber helt til rakettene begynner å slå ned rundt ham

Om journalistene

Denne reportasjen er laget av de svenske journalistene Magnus Falke­hed (t.h)

og Niclas ­Hammarström. De har rapportert fra dramatiske hendelser over hele verden. Blant annet fra beleiringen av Waco og angrepet på World Trade Center.

Bildereportasjen fra Utøya, 22. juli 2011, ble belønnet med andreplass under World Press Photo of the year i 2012.

I november 2013 ble begge tatt til fange nærheten av Yabroud i Syria. De ble holdt fanget fram til januar 2014. Hammarström ble skutt i benet under et fluktforsøk.

DONBASS, UKRAINA: – Vi jobber til rakettene begynner å slå ned. Så kaster vi oss på bakken og tar dekning. Så fortsetter vi, sier Aleksandr Vasjenko (26).

Uten elektrikernes innsats er tapet uunngåelig for Ukraina.

Aleksandrs yrkesrolle har vokst med krigen i Ukraina:

– Uten lys og varme, er det ikke noe liv for noen, sier han.

Vi møtes i Mykolaivka, et lite samfunn langs frontlinjen sør i Donbass. Eller rettere sagt: midt i en buldrende frontlinje mot den såkalte selverklærte republikken Donetsk.

Hver gang Aleksandr kjører opp skyliften i elbilen, pumper adrenalinet. Han kjenner bekymringen i magen som et gnagsår han aldri blir kvitt.

Men oppdraget må fullføres. Ledningene på 380 Volt og 800 Watt er slått ut og henger løst ned mot bakken. Under skyliften ligger et stort krater i den gjørmete veien. Det vitner om sprengkraften til rakettene som russerne skjøt mot kraftledninger og boligbygg ved siden av.

Akkurat dette krateret oppsto da Aleksandrs kolleger prøvde å fikse ledningene første gang.

Kollegene hadde tid til å kaste seg i dekning, men kjøretøyene deres ble sprengt.

Nå gjør de et nytt forsøk. Aleksandr og hans kollega Valerij Kusnetsov vet at akkurat her i skyliften, flere meter over de istykkerskutte hustakene, er de spesielt utsatt.

Pulsen dunker i trommehinnene, men ørene er i full beredskap, forteller de:

– Vi er redde for hver eneste lille lyd. Vi må hele tiden lytte til situasjonen, sier Valeriy.

Det er den plystrende lyden av raketter, granater og klasebomber eller brølet fra et jagerfly som de hele tiden skanner, samtidig som de konsentrerer seg om arbeidet.

Hjelm og skuddsikre vester

Alle elektrikere i det lokale elektrisitetsselskapet DTEK bruker militære skuddsikre vester, knusesikre briller og grønne militærhjelmer på toppen av sine grå arbeidsklær. Uten dette verneutstyret har ingen av dem lov til å gå på jobb.

Slik har det vært lenge. Her i Donetsk-regionen har det ikke vært noen reell fred siden 2014. Da tok Russland for første gang kontroll over store landområder i Sør-Ukraina.

I løpet av disse årene har 24 elektrikerkolleger dødd og 42 blitt skadd, ifølge DTEKs opptelling. Det tallet gjelder bare for regionen rundt byen Pokrovsky, der Aleksandrs kolleger jobber.

– Hele tiden er jeg redd, både for meg selv og for at noe skal skje med kollegene mine, sier Aleksandr.

Får dobbel lønn

Som et risikotillegg og kompensasjon for den ubeleilige arbeidstiden, får elektrikere dobbel lønn for innsatsen for hver dag de jobber her i frontlinjen.

– I forrige måned tjente jeg 15.000, sier Aleksandr, som har jobbet som elektriker i fire år, etter ett år med opplæring i en kullgruve. 15.000 ukrainske hryvna tilsvarer omtrent 4200 norske kroner – eller en ukrainsk gjennomsnittsinntekt. Lønningene til det vernepliktige militæret ble kraftig økt da invasjonskrigen startet i februar til 100.000 hryvna.

Likevel er forskjellen ikke så stor når det gjelder risikoen og betydningen av oppgaven, tenker flere av elektrikerne i frontlinjen:

– Vi er som soldater og tar de samme risikoene som dem. Vi er også under beskytning. Soldatene kjemper for oss og vi ... vi kjemper for de sivile, for å gi dem lys og varme i husene, sier Alekandr.

Søker ly i kjelleren

En som ikke har vanskelig for å være enig i det, er Sergej som bor i huset ved siden av elbilene. Taket på murhuset hans ble bombet i det siste angrepet. Sergej bor i huset med kona si og den lille sønnen, Mark. De har nå vært uten strøm i en uke.

– Vi sover på kjøkkenet for å varme oss. Så når de skyter, søker vi ly i den lille kjelleren vår, sier han. I det siste angrepet kollapset en del av ytterveggen deres.

– Uten elektrikerne, ville vi fort frosset i hjel. Vi har ikke gass her i området, sier Sergej mens han holder sønnen i hånden.

Den samme takknemligheten uttrykker Natalia Golovchanski i en landsby ikke langt unna. Hver gang flyalarmen går og bombene faller i nærheten, løper hundene hennes selv ned i kjelleren.

Når det ikke er strøm, gjør Natalia sitt beste for å lage maten til hundene på en komfyr i kjøkkenhagen.

– Elektrikerene kjemper virkelig for oss vanlige folk. De er modige, sier hun.

En kamp mot klokka

Aleksandr og kollegene er rørt over lokalbefolkningens takknemlighet.

I området der de jobber, er det 170.000 strømabonnementer og dermed langt flere mennesker enn det som er avhengige av arbeidet deres, dag etter dag.

Arbeidet er et konstant kappløp mot klokka. Siden høsten 2022 har Putins regime rettet angrepene sine spesielt mot landets strømnett. Denne dagen anslår de at bare i deres område er 20.000 husstander uten strøm.

– Det kommer til å bli en iskald vinter for mange.

Han forteller at de som bor i leiligheter rammes ekstra hardt. Hvis du har et hus, er det alltid lettere å lage bål for å lage mat eller varme deg med en komfyr. I boligblokker er situasjonen verre, sier Vitaliy Asinenko, Aleksandrs leder.

Han kjører fra den ene utslåtte installasjonen til den andre i området i sin gamle Lada som har over 100.000 miles på måleren.

Vitaliy forklarer at det er viktig at elektrikerne greier å nå ut med reparasjonene til den ytterste frontlinjen der soldatenes utposter befinner seg.

– Hvis soldatene ikke har trygg og stillegående strøm, kan de heller ikke forsvare oss. Tenk deg selv, når du benytter en støyende dieselgenerator! Risikoen for at fienden får øye på deg er mye større, sier han.

Ekstremt farlig oppdrag

Ute ved frontlinjene handler en stor del av krigen i dag om å kunne ha fungerende ipad-er og telefoner for å kunne justere ildgivningen korrekt, uten å bli oppdaget selv. Men også for å kunne holde varmen i vinterkrigen som nå nærmer seg.

Dette betyr at elektrikere må bevege seg i ekstremt farlige områder.

– Jeg er ikke bare redd for granatene som kommer gjennom lufta. Det er også mange miner og blindgjengere på bakken, sier Aleksandr. Telefonen er ofte slått av for ikke å avsløre hans posisjon. Det øker igjen redselen til familien hjemme som ikke kan finne ut om han fortsatt er i live, forklarer elektrikeren.

Ofte må de i tillegg overnatte på stedene der de jobber. Ingen ønsker å forlate jobben før den er gjort, sier alle på laget. Å telle timer for overtid midt i krigen gjør de ikke.

Samtidig tvinger krigen elektrikerne til å finne nye nødløsninger hver dag. Ofte er resultatet litt mer originalt enn det som ville blitt akseptert i fredstid.

– Vi må hele tiden finne på noe nytt; Koble til gamle sikkerhetskopieringslinjer eller omgå de skadde delene av nettverket. I tillegg begynner vi å mangle det meste; ledninger, transformatorer, elektriske skap, sier Vitalij Asinenko. Prisen på nødløsningene er at spenningen i deler av nettet kan variere mellom 160 og 270 volt. Sluttkundene må forsøke å kompensere for dette med eget utstyr i hjemmene sine.

Hele tiden prøver elektrikere å plukke ut det de kan fra svært skadde el-skap for å bruke det i andre skap som de har håp om å kunne reparere. Ingenting skal gå til spille.

For krigen viser ingen tegn til å avta i styrke.