Flere saker
Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
Arbeidskonflikt
Fagforeningen i Oslo og Akershus fikk rundt 130 saker i fjor om lønn, oppsigelser og permitteringer.
– Det her vært en eksplosjon i saksmengde. Det har vært ganske voldsomt, sier Morten Svendsen, leder i Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.
Han snakker om konflikter mellom arbeidere og arbeidsgivere som havner på fagforeningens bord. Det er som regel snakk om konflikter om lønn eller oppsigelsessaker.
Svendsen har ikke kvalitetssjekket tallene 100 prosent, men mener at saksmengden for 12–14 år siden var på 30–40 i året. I fjor var det oppe i rundt 130.
Fagforeninga har sett seg nødt til å utvide staben. I august startet jurist Linn Marie Rørvik som organisasjonsarbeider på kontoret på Oppsal.
Hun sier til Nettverk at innboksen ikke har gått tom foreløpig.
– Jeg har jobbet i fagforening tidligere. Da hadde jeg mest med offentlig sektor å gjøre. Her er det litt andre spørsmål.
– I sammenheng med dårligere tider i bransjen, handler det veldig mye om nedbemanning, folk som ikke får lønn, oppsigelser og permitteringsspørsmål, sier hun.
Svendsen forklarer at foreningen i hovedstaden og omegn har mange direktemedlemmer, det vil si elektrikere i bedrifter uten tariffavtaler og klubb-apparat rundt seg.
Det er noe av bakgrunnen til antallet saker som havner på deres kontor.
I bedrifter med etablerte og skolerte klubber kan lokale tillitsvalgte stå for mye av bistanden.
Svendsen forklarer at de heller ikke har hatt tiden de ønsker seg til å få hjulpet til å bygge klubber i bedrifter uten dette, nettopp på grunn av den store saksmengden som tar sin tid.
Hva som er årsaken til at konfliktnivået ser ut til å gå opp, har ikke Svendsen noen god forklaring på.
Men han mener det virker som om ledere i noen bedrifter er mindre rause nå enn før og også tidvis ser ut til og forsøke å ta seg friheter de ikke nødvendigvis har.
– Det kan virke som arbeidsgiverne prøver seg på ting de mener de har rett på, men som de egentlig ikke har. At de i større grad «går på» uten å tenkte over hvilke rettigheter og plikter som gjelder, sier Svendsen.
– Kunnskapene om lov og avtaleverk har nok ikke gått rette vei de siste 20 åra, mener han.