Kraftige endringer kommer

Du må tenke på hva ditt 2050-jeg ville tenkt om ditt 2014-jeg, ikke hva ditt 2014-jeg tenker om ditt 2014-jeg og i hvert fall ikke hva ditt 1970-jeg tenker om ditt 2014-jeg. Det er Torgeir Waterhouses tips til kraftbransjen som nå står overfor en eventyrlig sammensmelting av IT og strøm når smartgrid er i ferd med å bre seg utover.

Det gjelder å lene seg fremover i skoa heller enn å bli livredd og gjemme seg, er utgangspunktet til Waterhouse under hans innlegg på Energi Norges Smartgrid-konferanse.

For energibransjen er enten en del av løsningen, eller fullstendig akterutseilt, mener IKT Norge-direktøren for internett og nye medier. Det er noe historien viser gang på gang. Kunden vil leve et behagelig liv, og dem som bidrar til det vil være sikret forretning.

Dem som skaper produkter som gjør livet mer ålreit, får suksess. Dem som ikke henger med i svingene, blir forbigått.

Brukerne går egne veier

Noen ganger bokstavelig talt, som et eksempel Waterhouse viser til, et eksempel som nok er å finne i alle byer og tettsteder. Opprinnelig laget kommunen en asfaltert gangvei i parken Birkelunden i Oslo. Der asfalten ikke går har kommunen stort sett plantet gress.

Men noen har sett et forbedringspotensial i hjørnet sør-vest av parken. I stedet for å følge asfaltsporet slavisk rundt et tre og så en busk, har de sett mulighet for å ta en snarvei ved å skråne tvers over gresset for så å ende tilbake på asfalten.

Såpass mange har gjort dette opp gjennom tidene at det har blitt en egen sti, en sti som er såpass bred og fin at det eneste den ser ut til å mangle er asfalt. Brukerne har rett og slett gitt blaffen i hva areal-planleggerne har lagt opp til fordi de har funnet det mer praktisk og tidsbesparende å gå rett over gresset.

– Det går jo en asfaltert vei der, men brukerne ser jo at det er kortere å gå rett over gresset. De er jo ikke dumme, påpeker Waterhouse.

Kronerulling

Han mener sånn sett den stadig mer sammenkoblede verdenen av IT og strøm både byr på et hav av muligheter og muligheter for stjernesmell. Om Maslows behovspyramide skulle vært skrevet om nå, ville det bli lagt til to saker til på slutten, fleiper han; wifi og batteri.

– Nå skjer det store endringer. Det skjer mye gøy! Det er fullt av muligheter, og dem som er yngre enn oss ser de mulighetene, sier han.

En snarvei à la Birkelunden har likeså etablert seg på internett. Innovatører som har gode idéer, men som mangler penger for å gjennomføre dem, kan nå hoppe bukk over skeptiske, gråhårede storinvestorer med glatt tupé, monokkel og sigarillo.

I stedet kan de legge ut en presentasjon av ideen sin på et nettsted som heter Kickstarter, der publikum gis muligheten til å bidra til kronerulling til prosjekter de er enige i at har noe for seg.

Smarthjem er en av de største kategoriene man finner på Kickstarter, påpeker Waterhouse, som tar det som et tegn på at kundene er mer enn klare for smarttrenden, men at tradisjonelle bransjer innenfor sjangeren ikke selv har klart i å komme opp med adekvate produkter – produktene har altså i stedet dukket opp fra små, individuelle gründer-aktige bedrifter på Kickstarter.

Stopper ikke ved døren

Før 2000-tallet var internett for de fleste noe du slo på, du ringte opp via et modem. Nå bare er det der. Det er ikke lenger noe man tenker man slår av og på. Sånn vil det bli med smarthjemmene i 2020, tror Waterhouse. De bare er der og virker.

– Folk vil ha er smart liv i et smart hjem, og det stopper ikke i stikkontakten, det er i bevegelse, fremhever Waterhouse.

I 2020 er det også spådd å være 25 milliarder oppkoblede dingser. I ikke altfor fjern fremtid vil kroppen i stadig større grad kommunisere med internett. Vi snakker Google-glasses i kontaktlinseutgave, for eksempel, som kan lese insulinnivået ditt og gi deg beskjed om at det er på tid å ta medisin.

Det finnes innovative folk der ute som mener plassen som blir igjen når du fjerner visdomstann er perfekt plass å putte en liten datamaskin som kan fortelle deg om tannpussen din er bra, og om dietten er god nok.

– Det handler ikke bare om hjemmet, men om det som er rundt oss. Den som ikke ser dette, vil bli utdatert. For det finnes unge mennesker i it-næringen som gjør ting likevel, påpeker Waterhouse.

Sikkerhet og personvern i ryggraden

Nå er dere i ferd med å rulle ut AMS i Norge, og målt i antall noder er det snakk om et stort nettverk i norsk kontekst som skal bygges fort. Gjøres det riktig med engang, er man relevant, sier Waterhouse, og antyder at man da slipper å bli forbigått som asfalten i Birkelunden.

AMS vil gi data på mange plan; historiske data, metadata, identitet, lokasjon med mer. Det er da det gjelder å bruke dataene til å lage kule greier også til kundene i stedet for å slå på skepsis-alarmen som alltid dukker opp når nye ting er på ferde.

Så gjelder det å ha ting som personvern og sikkerhet i bakhodet, da. Men det handler like mye om sunn fornuft, det er ikke sikkert absolutt alle data som trengs i innovative smarthusfunksjoner trenger forlate kundens sikringsskap i det hele tatt for å gjøre nytte av seg til disse kule greiene. Alt trenger nok ikke lagres i identifiserbar form hos nettselskapet.

– Hvis du tror teknologi kan løse dine sikkerhetsproblemer, forstår ikke problemene og du forstår ikke teknologien, sier Waterhouse, som siterer IT-sikkerhetseksperten Bruce Schneier.