Sjekker ikke om folk får lønna de har krav på

Flesteparten av oppdragsgivere sjekker ikke at ansatte hos leverandørene får riktig lønn etter allmenngjøringsordningen, ifølge ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA).

Ordningen innebærer at alle ansatte som jobber i en bransje har krav på deler av tariffavtalen for bransjen, i hovedsak handler det om minstelønn.

Seks av ti bedrifter som bestiller oppdrag sjekker ikke at ordningen følges, selv om de har plikt til det.

Regelverket for allmenngjøring har ikke vært evaluert samlet tidligere. Men nå åpner arbeidsministeren for å se nærmere på det.

Lav kunnskap, svak oppfølging

Rapporten er laget på oppdrag fra arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Den ble omtalt under regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for at myndighetene skulle få kunnskap om hvordan ordningen fungerer.

Den undersøker hvordan reglene fungerer i bransjer med allmenngjort minstelønn.

Hovedkonklusjonen er at kunnskapen er for lav og oppfølgingen for svak, særlig i de mest utsatte bransjene.

– Det som har vært viktig for vår del har vært å se på etterlevelsen av regelverket, bedriftenes kjennskap til det og hvor godt det fungerer og ikke omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

I dag sier reglene at oppdragsgivere har plikt til å informere, kontrollere og følge opp leverandører. De må igjen kunne dokumentere at de følger lønns- og arbeidsvilkårene.

Tillitsvalgte har rett til innsyn hos underleverandører. Solidaransvar gir arbeidstakere mulighet til å kreve lønn fra aktører høyere i kontraktskjeden.

Omfanget av oppdragsbaserte arbeidsleveranser er størst i byggenæringen, skips- og verftsindustrien, transportbransjen, elektro og renhold. I overnatting og serveringsbransjen er det mindre vanlig.

Andre funn fra rapporten:

Kunnskapen om minstelønn er god, men mange kjenner ikke til kontrollpliktene.

58 prosent av oppdragsgiverne oppgir at de ikke gjennomfører kontroller.

Kontroller som utføres, er ofte mangelfulle og bygger på egenerklæringer.

Over halvparten av tillitsvalgte bruker ikke innsynsretten. Solidaransvaret er lite kjent og sjelden brukt i praksis.

Etterlevelsen av lønnsreglene er svakere hos underleverandører enn hos hovedleverandører.

Regelverket bidrar til økt seriøsitet der det faktisk brukes.

Hindrer sosial dumping 

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) fikk nylig den rykende ferske rapporten på bordet. Hun lover at den vil få en grundig behandling i departementet.

– Allmenngjøringsordingen har bidratt til å hindre både sosial dumping og dårlige lønns- og arbeidsvilkår i mange bransjer. Det handler om at folk skal få den lønna de har krav på, sier Stenseng til FriFagbevegelse.

Stenseng mener at selv om rapporten viser at det er forbedringspotensial både på etterlevelse og informasjon, så fungerer allmenngjøringsordningen i det store og det hele veldig godt.

– Den er veldig viktig for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidslivet, påpeker Stenseng.

Slurver med kontroller

Spørreundersøkelsene i rapporten viser at et stort flertall blant de spurte bedriftene kjenner til at det gjelder minstelønn i noen bransjer.

Men færre kjenner til reglene om informasjons- og påseplikt. Kunnskapen om tillitsvalgtes innsynsrett blant ansatte var også begrenset. 

Bare 42 prosent av oppdragsgiverne som ble spurt hadde utført noen som helst form for kontroll.

En tredel av de som faktisk gjør påsekontroller, baserer seg utelukkende på egenerklæringer fra leverandøren og bare 11 prosent hadde gjort påsekontroller gode nok til å oppfylle kravene i forskriften.

– Men jeg vil likevel påstå at allmenngjøringordningen er veldig viktig og avgjørende for at folk har en anstendig lønn og arbeidsvilkår i de bransjene som er allmenngjort, sier Stenseng.

– Vi er opptatt av at dette er en ordning som fungerer og faktisk etterleves og brukes. Rapporten viser at allmenngjøringsordningen jevnt over virker godt, men at det er noe å gå på når det gjelder etterlevelsen og kjennskapen og bruken.

Bedriftene har også ansvar

Stenseng understreker at det også ligger et ansvar på bedriftene både når det gjelder informasjonsplikten og påseplikten, som skal følges opp.

Hva det blir behov for av tiltak for å rette på svakhetene som er avdekket i etterlevelsen av regelverket vil hun ikke inn på.

– Om det er behov for større regelverksendringer eller om det er informasjon som er det viktigste, det er litt for tidlig for oss å konkludere på enda, vi skal gå grundig gjennom rapporten og se hva som trengs, avslutter Stenseng.