Flere saker
Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
Norges vassdrags- og energidirektorat tror nettselskapene blir ferdige med å montere rundt 2,8 millioner målere innen 2019.
Det fremstår kanskje som ambisiøst, men det skal gå. Seksjonsleder i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Heidi Kvalvåg, tror Norge er AMS-klart innen 2019.
I praksis må opp mot 2,8 millioner tradisjonelle målere byttes med smartere strømmålere innen utgangen av 2018. Det kan med andre ord fort bli travelt for elektromontører i tiden fremover.
– Det er en stor jobb, medgir Kvalvåg.
Les også: Slik kan montørfremtiden bli
– Det er viktig at nettselskapene er i gang og planlegger jobben skikkelig.
I 2015 vil NVE få en nokså konkret oversikt over hvordan selskapene ligger an.
– Vi har sagt at fra og med 2015 skal alle selskapene rapportere inn planene. Da vil vi vite mer om hvordan de ligger an.
Opprinnelig var fristen 2017. At denne har blitt utsatt med to år, tror Kvalvåg mange i bransjen var fornøyd med.
– At fristen ble skjøvet på, var en politisk vurdering. Det er nok noen som allerede var i gang og mente dette var uheldig, men jeg tror de aller fleste mente dette var hell i uhell. Blant annet får man med seg siste utvikling innen målere som kan gi enda smartere nett i fremtiden.
Kvalvåg mener det er på tide å komme i gang. De fleste er inne i innkjøpsprosesser. Lyse har valgt utstyrsleverandør, mens Ringerike Kraft var veldig tidlig ute og har allerede skiftet ut sine målere.
– Det er viktig å ha en god plan. Vi vet at det er mange nettselskap som går sammen og lager samarbeidsløsninger.
Søta bror har allerede for lengst rullet ut AMS, riktignok ikke helt uten kontrovers etter at svensk kraftbransje ble tatt på senga med tidspress rundt nye krav fra svenske myndigheters side. Finland var etter sigende på lufta med AMS nyttårsaften 2013.
– Sånn sett er vi litt heldige siden vi ikke er første landet ut, påpeker Kvalvåg.
Når det gjelder nytteverdien av AMS-målere tror Kvalvåg de fleste kraftselskapene ser denne. Teknologien bærer med seg flere fordeler for dem.
– For nettselskapene blir ytterste delen av strømnettet litt som en sort boks. Med kommunikasjonen AMS byr på, går det an å være mer proaktiv med tanke på å reagere på feil. Det synes jeg er på tide i 2014.
Nettselskapene får også bedre grunnlag for å planlegge nettet sitt.
– AMS er et kjempeviktig redskap for å få bedre data og oversikt over nettet sitt, også med tanke på fremtidige investeringer.
Hun tror også kundene vil sette pris på måten strøm faktureres på, fra time til time, som også gir mulighet og potensielt insentiv for å bruke strømmen til tider prisen er lavere.
– Her tror jeg vi vil se nye løsninger og apper som kan styre forbruket på en smartere måte – uten at komforten reduseres. Det som vokser i Norge er heller effektforbruket enn kilowattimer. Hvis effektbruken i større grad kan styres, og topper dermed flates ut, kan investeringer holdes nede. Effekttoppene er veldig drivende for investering i det norske strømmarkedet.
Les også: Hjelp, elbil-boomen kommer!
Selv om det er nettselskapene som nå punger ut for AMS-utrulling, påpeker Kvalvåg at det til syvende og sist er forbrukeren som kommer til å betale, via strømregningene.
– Derfor er det viktig at nettselskapene bygger gode AMS-løsninger som sikrer kostnadseffektive nett også for fremtiden, mener hun.
At AMS også gjør det mulig for forbrukere å selge strøm, for eksempel fra solcellepanel, betyr ikke at enkeltpersoner nå tar opp kampen mot leverandørene, understreker Kvalvåg.
– Vi ser for oss et relativt lite omfang av dette i Norge, men på sikt er det en fleksibilitet som kan være med på å bremse opp investeringene i nettene.
– Så Ola Nordmann kan ikke lage eget vannkraftverk om han har en foss i hagen?
– Det går om det er en liten løsning, men større vannkraftverk krever konsesjon, sier hun, men legger til at det scenarioet uansett er nokså søkt.