Trusa di kan være en sikkerhetsrisiko 

Det hjelper ikke med hur refleks-gul jakke som helst. Har den ikke flammehemmende egenskaper og vern mot ting som lysbuer, bør du ligge unna strømarbeid, forklarer Bjørn Klaussen og Glenn Marthinsen. 

Og: du må også huske hva du har på deg helt innerst. Det bør være noe à la ull. Er stoffet i såkalt polyester, altså plast, kan konsekvensene bli svært ubehagelige til tross for at jakken som sitter utenpå er i henhold til alle nødvendige sertifiseringer. 

Slår varme gjennom, så smelter plast. Og er det et sted man særlig ikke vil at plast skal smelte, ja da er det i hudnære lag, påpeker de to. 

 Uappetittlige skader 

De to er verneombud på hver sin side av landet og i hver sin bransje, men samlet seg med rundt 33 andre likesinnede på Sørmarka denne uka på en HMS-konferanse for verneombud i EL og IT. 

HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Og verneombud er en gruppe mennesker på arbeidsplasser rundt om som har særlig ansvar for å passe på nettopp helsa, miljøet og sikkerheten rundt sine kollegaer. 

Som denne dagen altså blant annet bringer oss inn i intime diskusjoner om valg av undertøy.

– Hvor mange tenker på det helt innerste når dere kler dere? Om undertøyet smelter fast så er det rett til Haukeland for å høvle det av helt til legene kommer til friske hudlag. Jeg har sett et bilde av det skje, og det velger jeg ikke å vise her, det er veldig lite appetittlig, sier Marthinsen, som til daglig er hovedverneombud i elektrikerselskapet Assemblin Caverion og som holder til helt sør i landet. 

Mens Klaussen, som er verneombud i et nettselskap kalt Area Nett helt nord i landet, poengterer at det av samme grunner er en dårlig idé å ha BH med metall-spile. Den vil kunne sette sine spor. 

 Vurderer tidvis scooterdress 

Så gjelder det ikke bare å sikre at det innerste laget er på stell. Fleece er også plast og meget smeltevennlig og bør kuttes ut.

Ull er blant stoffene som er bedre egnet. Og har noen ekstra fordeler som særlig Klaussen, som kan oppleve ekstreme temperaturdifferanser i løpet av året som energimontør i Karasjok og omegn, setter pris på. Det isolerer selv når det er vått. 

Selv er han ikke fremmed for å sikkerhetsvurdere seg fram til scooterdress og scootersko på de aller kaldeste dagene når gradestokken kanskje viser 40 blå.

I de temperaturene har tradisjonelt verneutstyr utspilt sin rolle, mens scooterklærne vil faktisk kunne holde deg varm. 

Og risikoen der du henger i en strømstople i de rådende forholdene er kanskje uansett større for at du får tredje grads forfrysning på stortåa enn at du mister en hammer på samme tåa, poengterer han. 

 Beltet: nok en glemt risikofaktor 

Samtidig, når det er langt varmere på de aller heiteste sommerne sørpå, så er det fortsatt viktig å ikke kle av seg altfor mye, poengterer Marthinsen. Han understreker at det finnes gode, svale langarmede gensere som er beskyttet mot elektriske farer. 

Tilbake til mer generelle tips har de ett til på lager. 

– Beltet! hvor mange her har metallspenner på beltet?, spør Marthinsen. 

Jo, det er da ganske vanlig. Men kanskje ikke noe HMS-messig sjakktrekk om man skal omgås elektriske greier, poengterer han. Metall fungerer jo som en ekstremt god strømleder, som er dumt hvis strømmen først er ute av sin opprinnelige kurs. 

Det finnes ett unntak, der det faktisk er en god idé at noe på klærne er i metall, sier de to, og det er glidelåsen på jakka. 

– Det er for at du skal kunne få den raskt av. Er glidelåsen i nylon, så vil den jo smelte fast, poengterer Marthinsen, som legger til at det er viktig å klaffe igjen alt som klaffes kan for å dekke til denne glidelåsen. 

 Arbeidstid 

På konferansen diskuterte verneombudene blant annet også arbeidstid, og da spesifikt Arbeidsmiljølovens paragraf 10.5.2. Som sier noe om at bedrifter kan få unntak fra lovens standardbetingelser etter avtale med tillitsvalgt. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er et stikkord. 

Selve paragrafen er lang og tung, og kan minne litt om en tekstlig matteoppgave fra ungdomsskolen som du må lese flere ganger for å få med deg innholdet av, samtidig som du fortsatt er sikker på at du blir utsatt for et lurespørsmål av noe slag.

Og akkurat mens Nettverks utskremte sitter og lurer på hvordan han på enkel og effektiv måte skal oppsummere den for de av våre lesere som ikke har en fagbevegelsesgrad i juss, så treffer et av verneombudene i rommet spikeren på huet med en kommentar. 

– Jeg synes det er en stor og tung paragraf. Og da er det lett å bli lurt som tillitsvalgt. 

 Avtale-risiko 

Det kan temaets foredragsholder Svenn Åge Johnsen, organisasjonssekretær i EL og IT Rogaland, si seg enig i. 

– Bare husk at alle har en ordinær arbeidstid. Alt annet skal avtales. Avtale fordrer enighet mellom to parter. Om dere sitter igjen med det etter denne konferansen, så er jeg fornøyd, sier han. 

Så må Nettverk spørre:

– Hva skjer hvis en tillitsvalgt inngår en slik avtale som de angrer på? 

– Hvis det ikke er tariffstridig eller lovstridig, så har du da driti på draget. Så det er en risiko ved å inngå sånne avtaler. Heldigvis er mange av disse avtalene om gjennomsnittsberegning knyttet til konkrete prosjekt, sier Johnsen.

Ekstremvær 

Han peker på et annet problem, som har vært diskutert i fagbevegelsen i det siste: 

– Problemet er enda større om dette knyttes opp til ansettelseskontrakten. Da sliter du mer. Men slike avtaler anser vi som lovstridige, mener han. 

 Nettverk har for øvrig i nyere tid begått en artikkel om teamet gjennomsnittsberegning av arbeidstid som går litt mer i dybden, for de som nå ble ekstra nysgjerrige på 10.5.2s underfundigheter. 

Les også: Frykter dårlige arbeidstidsordninger kan føre til dødsfall

Og for en tid tilbake publiserte vi en artikkel om en bedrift der Arbeidstilsynet mener det gikk altfor langt, som førte til en enorm bot for selskapet. 

Les også: Elektrikerselskap brøt loven 295 ganger. Nå får de bot på 650.000 kroner 

I HMS-konferansen kom debatten om slik periodevis utstrakt bruk av overtid opp i kontekst av at EL og IT-forbundssekretær Kai Christoffersen tidligere på dagen snakket om hvordan stadig hyppigere ekstremvær også krever stadig mer utrykning for å fikse feil. Enten det er storm eller flom. Det gir overtid, og tidvis mye overtid. Som også er en HMS-risiko. 

 Mangler «standardkurs» 

– Sett i lys av klimaendringer kan dette skje oftere og oftere og oftere. Da må tillitsvalgte og verneombud være på ballen, og passe på at bedriften må sette i verk tiltak som sikrer at ingen – i verste fall – dør på jobb, sier forbundssekretær Hanne Lise Fahsing

Hun sier som arrangør at HMS-konferansen var sterkt ønsket, spesielt siden det for tiden er et hull i utdanningstilbudet for verneombud i LO. 

– Verneombudene har etterspurt konferansen fordi de får veldig lite påfyll og opplæring. Etter at AOF gikk konkurs har det ikke vært noe grunnkurs for verneombud heller. Så opplæringen de får nå, er det de får gjennom EL og IT Forbundet, sier hun. 

Det jobbes for å få på plass et 40 timers verneombudkurs gjennom LO Kompetanse, men enn så lenge er det EL og IT som må lære opp verneombuda sine, forteller hun. Etter forbundets arbeidslivskonferanse i vår, som touchet innom også HMS-spørsmål, kom det beskjed om at verneombudene hadde behov for mer skolering. 

 ADHD og kvarts

Utover det allerede nevnte så legger hun til at de også har hatt blant annet IA-avtalen, dysleksi og nevrodivergens (ADHD, asperger m.m.) på agendaen. Det er mange som sliter med å lese og skrive, mens forbundet får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at ADHD kan skape konflikt på arbeidsplassen. 

– Vi har tillitsvalgte der ute som sier at folk med ADHD blir oppsagt eller forsøkt oppsagt fordi de er utenfor normen. Mens innenfor IT blir ofte folk som har asperger foretrukket fordi de har spesialkometanse og tenker på en annen måte, forklarer Fahsing, som selv er åpen om sin ADHD-diagnose.

Dessuten har konferansen tatt for seg problemstillinger om asbest og helseskadelig kvartsstøv, som vi også har skrevet en del om tidligere. 

Les også: Roger kan ha pusta inn farlig støv i 25 år 

Og denne er også fin å få med seg: Heismontør Markus Hansen skremte vettet av Jonas Gahr Støre med en sukkerbit