Advarsel om kriminalomsorgen:

På LOs representantskapsmøte tok leder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ordet for å advare mot situasjonen i kriminalomsorgen.

Han forteller at andre statlige etater tapper kriminalomsorgen for ansatte.

– Det er mangel på kompetent arbeidskraft, og det fører til overbud. Det er en kannibalisme der våre statlige venner går målretta etter våre medlemmer i kriminalomsorgen når de har behov for arbeidskraft, forteller han.

– Mister kompetanse

Og det er lønn de fristes med:

– Våre folk har kompetanse på sikkerhet og det å behandle folk. Men kriminalomsorgen feies av banen når lønnstilbudene legges fram, konstaterer Aase.

Han sier kriminalomsorgen med sin svært stramme økonomi ikke har sjans til å konkurrere med lønnstilbudene hans medlemmer kan få.

– Vi utdanner 200 nye betjenter i året, for 200 millioner kroner, og har ikke mulighet til å bruke mer på lønn. Men de reiser videre til andre etater, og regjeringen sitter stille og lar det skjer, sier han.

Aase påpeker at lønn er et virkemiddel for å anerkjenne og verdsette ansatte, og å rekruttere nye kollegaer. Han legger til at NFFs medlemmer kjenner dyrtida på kroppen like godt som alle andre.

Han mener staten må få bedre kontroll med lønnsutviklinga i alle etatene, og stoppe slike overbudstendenser.

– Staten har ikke kontroll, og aksepterer «den sterkestes rett» i staten, sier han.

Løsningen må ifølge forbundslederen å komme tilbake til like avtaler i staten igjen.

– Vi kan ikke rekruttere oss ut av problemene. Men generelle tillegg, som utjevner forskjeller, kommer mange av våre medlemmer, som ligger lavt på lønnsstatistikken, til gode, sier han.

Lav grunnlønn

Klaus Lintho, NFF-medlem som deltok på representantskapsmøtet for LO i Østfold, illustrerte hvordan situasjonen er for fengselsbetjenter er.

– Grunnlønna mi kunne steget med 50.000 kroner og jeg hadde fortsatt vært under det som er definert som lavlønn. Men jeg er ikke lavtlønt, for jeg selger arbeidskrafta mi i helger, julekvelden, 17. mai og sågar 1. mai, sier han.

I en diskusjon om hvordan lavlønnstillegg skal utformes, mener han det er grunnlønna til hver enkelt arbeidstaker som skal avgjøre om du får tillegget eller ikke.

– Det kan ikke være sånn at du må selge arbeidskrafta di på en måte som går utover familien din eller er helseskadelig for ikke å havne i lavlønnskategorien, sa han.