Flere saker
Dette er en sak fra
NFF-Magasinet
Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.
Les mer fra oss
Det er enklere sagt enn gjort. Fengslene i Øst-Europa er fulle og saksbehandlingen for soningsoverføring tar 15 måneder.
«Arbeidet med soningsoverføringer må trappes kraftig opp for at det skal gi de resultatene vi ønsker. Her har regjeringen (den rødgrønne, anm. journ.) sviktet», skrev Erna Solberg (Høyre) i sin blogg en måned før valget.
Hvordan regjeringen hennes skal få flere av de 1200 utlendingene som årlig soner i Norge til fengsel i hjemlandet, er ikke klart.
Vi sendte spørsmålene under til justisministerens kontor.
– I den borgerlige regjeringserklæringen står det at regjeringen vil «jobbe for at flere kriminelle utlendinger skal sone straffen i hjemlandet, og om nødvendig finansiere eventuelle kostnader knyttet til dette.» Hva menes med «finansiering av kostnader», og hva betyr det i praksis?
– I Frps handlingsprogram står det at dere «åpner for kjøp av soningsplasser i utlandet» for utlendinger som er domfelt i Norge. Det har Norge ikke gjort før, og det er ikke utredet hvorvidt det faktisk er lov, ifølge tidligere justisminister Grete Faremo. Vil Justisdepartementet sette i gang en utredning av dette?
– Har regjeringen en målsetting for antall utenlandske domfelte som skal soningsoverføres neste år? Hva er i så fall tallet?
Justisministeren svarte med denne kommentaren:
– Det er for tidlig å si noe konkret om hvilke virkemidler vi vil ta i bruk. Vi er for tiden inne i en prosess der vi undersøker flere ulike alternative for å få dette til, sier justisminister Anders Anundsen (Fremskrittspartiet).
Uansett hva regjeringen bestemmer seg for, er det lite sannsynlig at fengslene i Øst-Europa vil bli mindre fulle og byråkratiet der mye mer effektivt med det første.
Det er gjennomsnittstiden i saksbehandlingen: Fra rettskraftig dom i Norge, til Justisdepartementet sender anmodning om soningsoverføring til hjemlandet, behandling av saken hos myndighetene i hjemlandet til uttransportering faktisk skjer. Det opplyste Grete Faremo noen dager før hun gikk av som justisminister i oktober.
Særlig lang tid tar det der soningsoverføring må behandles i domstol i hjemlandet. Den lange saksbehandlingstiden betyr blant annet at innsatte med kortere dom enn 12 måneder ikke kan soningsoverføres. Underdirektør i Justisdepartementet Kari Meling opplyser at saksbehandlingstiden varierer mye fra sak til sak og fra land til land.
Norge, de fleste europeiske land og en del andre land har ratifisert konvensjonen om soningsoverføring. Den er basert på at den domfelte frivillig vil sone i hjemlandet. De samme landene har undertegnet tilleggsprotokollen som muliggjør overføring av domfelte med tvang. Det krever vedtak om endelig utvisning fra Norge, en ofte tidkrevende prosess.
Den mest effektive metoden for tvangsmessig soningsoverføring er bilaterale avtaler som muliggjør dette uten endelig utvisningsvedtak. Norge har slik avtale med Litauen og Romania, land som topper lista over nasjonene med flest borgere i norske fengsler, og med Latvia og Thailand.
Blant landene som har flest straffedømte borgere i norske fengsler er Polen, Nederland, og Serbia. De har alle undertegnet avtalen som muliggjør tvangsmessig soningsoverføring, men da med utvisningsvedtak. Det er tidkrevende. Norge har henvendt seg til Polen for å få til en avtale som den med Litauen, Latvia, Romania og Thailand.
– Det er også sendt en henvendelse til Serbia med ønske om å få en bilateral avtale med enklere prosedyrer for overføring, sier underdirektør Kari Meling i Justisdepartementet. Til Nederland går soningsoverføringene raskt, det samme med de nordiske landene.
Andre land på 10 på topp-lista er Nigeria, Somalia, Irak og Iran.
– Vi har ikke avtaler med disse landene og har ingen kommentarer ut over det, sier Meling.