En rekke fengselsledere slår alarm

Fengselslederne har vært tilbakeholdne med å gå ut i media. Nå står de sammen om å slå alarm.

I september kom nyheten om at kriminalomsorgen må spare ytterligere 83 millioner kroner innen året er omme.

Slik håper etaten å holde underskuddet, eller merforbruket, nede på 100 millioner kroner. Det rammer soningsforhold og arbeidsmiljø.

Det som i statlig sammenheng er «småpenger», får store konsekvenser når de uteblir, ifølge lederne vi har snakket med.

De kjenner systemet fra innsiden, etter å ha fulgt med gjennom tiår med reformer, omorganiseringer og politiske værskifter.

Nå trekker de i bremsen.

Ikke bærekraftig

Tilstanden er ikke bærekraftig, konstaterer leder for NFFs enhetslederforening, Eirik Bergstedt.

– Man prøver å bygge merkevare, men realiteten er at hoveddelen av oppdraget får vi ikke til. Man tar kun toppen av utfordringene, sier Bergstedt.

Kriminalomsorg er en liten del av statsbudsjettet, med rundt sju milliarder kroner. Det er betydelig mindre enn for eksempel politiet (31 milliarder kroner), og statlig barnevern (10 milliarder kroner). 

– Hvorfor sitter det så langt inne for Stortinget å bevilge en reell opprustning? 

– Vi har vært så mye ute i offentligheten at det skal være ganske vanskelig å glemme, sier Bergstedt.

Samfunnet og politisk ledelse må bli tydelig, ikke bare snakke om nye oppgaver, mener han.

– Hva skal utgå? Skal vi drive kun oppbevaring, kan de si det. Innholdsarbeidet er lagt ned, vi driver stort sett med innlåsing.

Anstalter som står alene, blir svært utsatt under det gjeldende budsjettsystemet, mener Bergstedt. Han peker på de sammenslåtte enhetene, som Agder, Nordland og Innlandet, som mer robuste, bedre i stand til å flytte ressurser dit det trengs.

– For fem år siden styrte vi mot en omorganisering som ble stoppet politisk. Men utfordringen nå er uansett at vi er kraftig underfinansiert.

 Trondheim: – Får heller stå tomt

Trondheim fengsel driftes for tiden med langt færre soningsplasser enn normalt mens to avdelinger renoveres. De har ikke merket det samme økonomiske trykket, forteller fengselsleder Egil Gabrielsen.

Men han er bekymret for våren. Da gjenåpnes de 73 plassene, uten at han har blitt forsikret om at det følger midler til å bemanne dem.

– Vi trenger at vårt budsjett for neste år blir styrket med 30–35 millioner kroner i forhold til 2026, til 25 ekstra årsverk. Det er ikke forsvarlig å åpne de renoverte byggene uten de årsverkene, da får det heller stå tomt, sier Gabrielsen.

Oppgraderingen, med toalett på cellene og utvidelse av vaktrom, har kostet 200 millioner kroner. Regningen fordeles på Kriminalomsorgen og Statsbygg.

– Vi har tradisjonelt vært veldig lojale og forsiktige med kritikk. Men det går en grense ved ansattes sikkerhet. Hvis vi lar det gå dypere ned i en bølgedal nå, blir det vanskelig å komme opp av den igjen. Ansvaret ligger hos Justisdepartementet. Når vi hører hvilke inntekter som går inn i statskassa, er det snakk om bagateller, sier Gabrielsen.

Budsjett og pålagte oppgaver fungerer som en vekt med to skåler, ifølge Gabrielsen.

– Det ligger an til å bli lovpålagt at innsatte skal ha minimum åtte timer ute av cella, samtidig som vi fratas verktøyet som trengs for å få det til, økonomien. Det går mer og mer i ubalanse.

Sem: – Langt under ambisjonene

– Jeg har jobbet 42 år i kriminalomsorgen og vært med på mange krevende perioder. Men dette er den vanskeligste situasjonen jeg har opplevd, det sier fengselsleder i Sem fengsel, Runar Jenserud.

Sem fengsel jobber stadig med å dekke inn merforbruk fra 2025. Det må håndteres innenfor nåværende budsjett.

Det betyr en konstant jakt etter nye innsparinger. Utfordringen er å opprettholde lovlig drift med ansvar for liv, helse og sikkerhet.

Ingen stillinger utlyses, de har ingen pliktårsbetjenter, og når ansatte er syke, tilkalles vikarer kun for å sikre minimumsbemanning.

– Ansattes sikkerhet kommer alltid først. For innsatte, prioriterer vi et minimum av meningsfull menneskelig kontakt.

Målet om åtte timer utenfor cella er oftere ikke mulig å få til, ifølge Jenserud. De prøver å klare fire timer.

– Det illustrerer hvor krevende situasjonen er når vi må diskutere hvor langt under ambisjonene vi kan gå uten å bryte krav om forsvarlighet.

Kontaktbetjent-rollen, som ble opprettet på 2000-tallet for å styrke relasjonen med innsatte, er mer eller mindre borte. 

Behovs- og ressurskartlegging (BRIK), et verktøy for målrettet oppfølging, har de som regel ikke tid til lenger.

Fengselet har både innsatte på varetekt, vanlig høysikkerhet og forvaring. De har også mange er i alderen 18–25 år som etter lov og faglige føringer skal ha særskilt oppfølging. Det er krevende å få til.

Bergen: – Inngripende og uheldig

Tross streng økonomisk styring, klarer heller ikke Bergen fengsel å holde budsjettet. Så langt i år, har de brukt seks millioner kroner for mye. Fra september innførte de tiltak.

– Er det noe vi kan, så er det å spare. Men høstens innsparing er omfattende og inngripende, både for innsatte og ansatte, sier fengselsleder Harald Åsaune.

– Det som gir mest økonomisk effekt, er de tiltakene som gir de mest uheldige konsekvensene på sikt. Redusert bemanning øker belastningen på den enkelte ansatte og på arbeidsmiljøet. Redusert tilbud, fellesskap og oppfølging av innsatte gir dårligere soningsmiljø og mindre rehabilitering.

De klarer ifølge Åsaune neppe å gå i økonomisk balanse i 2026.

Agder: – Prøver å skåne innsatte

Midt i juli ble Mandal avdeling åsted for et opprør. Innsatte tok over og herjet på en boenhet i nesten tre timer. De ansatte peker på lav bemanning og høy vikarbruk som årsak til at de mistet kontrollen. 

Fengselet har drevet med innsparinger siden åpningen i 2020. I år ligger de an til å bruke 40 millioner kroner mer enn de har fått tildelt. Ifølge fengselsleder Rolf Velle, betyr det flere bemanningskutt.

– Vi har fram til nå prøvd å skåne innsatte, for å sikre mest mulig ro i anleggene. Vi forsøker å opprettholde fellesskap, sysselsetting og besøk. Men jeg utelukker ikke tiltak som treffer de innsatte, sier Velle.

Nordland: – Mangler lønnsmidler 

– Det burde vært tatt tak i for flere år siden, sier enhetsleder for Kriminalomsorgen Nordland, Mette Moe.

Siden fengslene og friomsorgen hun leder ble slått sammen i en fylkesdekkende enhet i 2019, har merforbruket økt år for år, i 2026 opptil 20 millioner kroner.

– Vi mangler budsjett til å betale lønn og husleie. Vi roper om avklaring. Enten kommer det midler, ellers så må vi avslutte oppgaver, sier Moe.

De har redusert bemanningen og fjernet sosialkonsulent og dagstilling, stillinger som skulle sikre bedre tilbakeføring. Antall fengselsbetjenter og administrativt ansatte er skåret inn til beinet, ifølge Moe.

– Vi kan ikke sette flere vakante hvis folk skal være trygge på jobb eller få utbetalt lønn. Det er så håpløst å bli bedt om å jobbe smartere og mer effektivt. Det er ikke mer å spise av her.

Kjøreturen mellom fengslene i Bodø, Fauske og Mosjøen er på 31 mil. Det krever administrasjon på hvert sted som ikke budsjettfordelingsmodellen tar høyde for, ifølge Moe. 

– Hvis ikke det gjøres noen store grep, vil denne spiralen bevege seg enda dypere. Jeg som fengselsleder har ingen myndighet til å beordre stenging.

Bastøy: Unikt og kostbart

Fengselsøya ble lenge ble omtalt som kriminalomsorgens utstillingsvindu, med sitt unike arbeidsinnhold til langtidssonere.

Men det koster. Den spesielle driften, der innsatte driver fergesamband og landbruk mens de deltar i omfattende kvalifiseringstiltak, drar med seg betydelige kostnader og økonomisk risiko, ifølge fengselsleder Bjørn Robert Orten Groven.

Dessuten har flere uforutsette utgifter bidratt til årets merforbruk.

– Vår oppgave nå er derfor å finne tiltak som gir reell økonomisk effekt, og ikke bare symbolske innsparinger. Samtidig må vi ivareta forsvarlig drift, sikkerheten for ansatte og innsatte og formålet med straffegjennomføringen, skriver Groven i en e-post.

Så lenge det skjer innenfor forsvarlige rammer, skriver Groven, vurderer de nå å omorganisere driften.