– Medlemmene kommer først

I forslaget til nytt prinsipp- og handlingsprogram får forbundets rolle for medlemmene første prioritet. NFF skal være en tydelig, tilgjengelig støtte for kriminalomsorgens ansatte, forbundet skal arbeide for trygge arbeidsforhold, gode vilkår og reell medbestemmelse.

– Det er en tydelig prioritering fra vår side. Medlemmene kommer først, sier forbundsleder Asle Aase.

Skarpere krisebeskrivelse

Politisk vil det fortsatt bli lagt vekt på økte ressurser og bemanning. Men det har skjedd en endring i takt med det politiske ordskiftet. Mens programmet fra siste periode snakker om gjenreising av kriminalomsorgen etter år med flate kutt, skjer det nå en dreining over mot å spisse beskrivelsen av en akutt krise.

For å hegne om ansatte, vektlegges behovet for tydeligere personalpolitikk. Det omfatter forebygging av psykiske belastningsskader og sykefravær, forutsigbare turnuser og balanse mellom arbeid og fritid, rask oppfølging, debrifing og psykososial støtte etter alvorlige hendelser.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) utfordres på å bli mer involvert lokalt, med tettere dialog og at mer fagkompetanse sentralt skal hentes fra operativ kriminalomsorg.

Vil utvide i toppen

Det foreslås å utvide forbundsstyret med en forbundssekretær, til totalt fem medlemmer. Landsmøtet skal i så fall velge forbundsleder, nestleder, hovedkasserer og to forbundssekretærer. Disse fem vil i så fall inngå også i sentralstyret, som da vil bestå av 12 tillitsvalgte. Ingen kjønn bør være representert med mer enn 60 prosent i oppnevnelser til både disse og øvrige organer i forbundet.

Vil utrede ny lønnsstruktur

NFF vil, hvis Landsmøtet vedtar det, ta initiativ til en partssammensatt utredning av ny lønnsmodell. Fra 2027 blir dagens etatsutdanning omgjort til treårig bachelor. En så grunnleggende endring må utløse ny lønnsverdsetting, ifølge forslaget.

Målet er en ny stillings- og lønnsstruktur for fengselsbetjenter i hovedtariffavtalen i staten (HTA). Basert på erfaringer gjort av Politiet, foreslår NFF å utrede alternative modeller for begynnerlønn, ansiennitetsutvikling, kompetansetillegg og faglige karriereveier.

De vil undersøke hvilken betydning bortfall av aspirantlønn og nye kompetansekrav får for rekruttering og sikring mot frafall.

Et annet mål er å unngå lønnsskiller, mellom dagens etatsutdannede, høgskolekandidater og framtidige bachelorer.

Krever pensjonistbetaling

Medlemmer opp til 72 år må betale kontingent til forbundet, ifølge et forslag til vedtektsendring. Dette begrunnes med at forbundet bruker betydelige ressurser på å følge opp pensjonistmedlemmer, inkludert medlemsservice og forsikringsordninger. Flere pensjonister fortsetter dessuten å arbeide på pensjonistvilkår innen kriminalomsorgen. Dette medfører behov for oppfølging og bistand. Ifølge forslaget er det rimelig og nødvendig at pensjonistmedlemmer bidrar med en moderat medlemskontingent for å sikre en bærekraftig ordning over tid. 

Vil styrke utdanning til verksdrift

Når fengselsbetjentutdanningen fra 2027 blir en treårig bachelorgrad, må også verksbetjentrollen og arbeidsdriften videreutvikles, heter det i utkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram. Verksbetjentutdanningen bør være praksisnær, bygge på både formell kompetanse og realkompetanse, og utvikles i takt med Høgskolen for kriminalomsorg.

Vil styrke friomsorgen

Utkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram konkretiserer kravet om tilstrekkelig sikkerhet og økonomiske rammer i friomsorgen. Oppdraget har blitt mer komplekst, med håndtering av rus, psykisk helse og unge domfelte.

Utkastet understreker behovet for gode risikovurderinger. Arbeidsmengden har også økt gjennom hurtigspor, korte frister og nye oppgaver. For eksempel er ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, blant annet gjennom deltakelse i oppfølgingsteam, ressurskrevende og må følges av økte driftsrammer.

Krever rett lønn

Lønna må speile det krevende samfunnsoppdraget i kriminalomsorgen, heter det i utkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram. Lønnsnivået må også bidra til å beholde erfaring og kompetanse i etaten. For å sikre rettferdig lønnsutvikling og likelønn, bør en størst mulig andel av lønnsmidlene fordeles sentralt, heter det. Lønna må speile ansvar, risiko og belastning. Lønnsnivået skal ifølge utkastet verdsette både real- og formalkompetanse, og ivareta både turnus- og dagtidsansatte.

Åpner for å legge ned NFF-magasinet

Landsmøtet skal behandle en foreslått vedtektsendring: Å endre § 22 «Forbundets medlemsblad» til «§ 22 Informasjon og synliggjøring». Ifølge forslaget til ny tekst, skal informasjon til medlemmene og synliggjøring av forbundets arbeid skje «gjennom fagblad eller andre egnede kommunikasjonskanaler».

Det legges til grunn at det ved endringer må vektlegges» både forbundets behov for synlighet, medlemsinformasjon, faglig innhold og samfunnspåvirkning, samt en forsvarlig og bærekraftig bruk av forbundets økonomiske ressurser». Slik vil forbundet sikre at de også i framtida har sterke og relevante kanaler for å nå medlemmer, beslutningstakere og offentligheten.