Forskning

Små, åpne fengsler funker best

Åpen soning på lavt sikkerhetsnivå gir best helse og selvstyring, som er viktig for vellykket tilbakeføring til samfunnet. Det er konklusjonen i en fersk forskningsstudie.

Magnus, innsatt i Bastøy fengsel
Innsatt på Bastøy (arkiv)
Publisert

Sola steiker på Bastøy. En innsatt tar seg en pause sammen med resten av arbeidslaget, flere av dem nøttebrune etter gode sommerdager på øya i Oslofjorden.

Det kan se bedagelig ut, men det funker, skal vi tro en ny doktorgrad.

Kriminolog Pernille Nyvolls avhandling om «helsefremmende fengsler» bygger på 745 timer med feltarbeid ved Bastøy fengsel og Trondheim fengsel, Leira avdeling.

Nyvoll gjorde også to ukers feltarbeid ved to fengsler med høyt sikkerhetsnivå.

Hun gjorde til sammen 102 intervjuer, med innsatte, ansatte og tilknyttet helse- og velferdspersonell.

Nyvoll fant at i små fengsler bygges det tette relasjoner basert på tillit mellom innsatte og ansatte. Soning på lavere sikkerhetsnivå bidrar også til å bevare innsattes identitet og autonomi, viktige bestanddeler i livet etter soning.

Truet art

Små, åpne fengsler er på retur. I 2019–2020 la den daværende Høyre-FrP-regjeringen ned sju anstalter med lavere sikkerhetsnivå: Sandefjord, Hassel, Bruvoll, Hof, Osterøy, Håvet og Kleivgrend.

På kort tid forsvant 290 åpne soningsplasser. Regjeringen satset isteden på modulbaserte høysikkerhetsfengsler som i Agder.

Utviklingen går ikke i den retningen vi har fått ros for internasjonalt.

Pernille Nyvoll, forsker

Nåværende regjering har valgt en lignende modell for nye Ilseng. Heller ikke nye Oslo fengsel planlegges som små enheter.

– Vi har lenge hatt forskning på at lavsikkerhet og små enheter er bedre. Til tross for den kunnskapen, går man for å bygge høysikkerhets modulfengsler, sier Nyvoll til NFF-magasinet.

– Dette, sammen med kuttene i kriminalomsorgen, er en av de mer kritikkverdige sidene ved norsk kriminalomsorg nå. Utviklingen går ikke i den retningen vi har fått ros for internasjonalt.

Blindsoner

Samtidig går det fram at svært sårbare grupper stenges ute fra helsefremmende soning.

Det gjelder framfor alt kvinner, som mangler tilgang til tilsvarende åpne lavsikkerhetsfengsler som menn.

Det gjelder også personer med alvorlige funksjonsnedsettelser som ikke har tilgang til universell utforming, eksempelvis heis.

Den tredje gruppa er utenlandske statsborgere. Disse havner ofte på høy sikkerhet, grunnet antatt fare for rømning.

Powered by Labrador CMS