Samme pakker – ny innpakning: Viderefører Erna-regjeringens toganbud

De som trodde regjeringsskiftet i fjor høst betydde et fundamentalt brudd med Erna-regjeringens togpolitikk, har tatt feil. Riktignok stoppet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) anbudene på persontogtrafikken på Østlandet før jul i fjor, de som hadde fått navnene Trafikkpakke 4 og 5. Men nå viser det seg at den største forskjellen på den forrige samferdselsministerens pakker, og det som Nygård foreslår, er navnet og hvem som deltar i anbudene – eller forhandlinger som det nå heter.

– Samle, ikke splitte

I et brev som fredag før påske gikk fra Jernbanedirektoratet, til Vy og Flytoget, blir det gjort klart at togtrafikken på Østlandet skal deles i to. Nå heter de to pakkene, eller avtalene, Østlandet 1 og Østlandet 2. Forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, ble overrasket da både Vy og Flytoget er invitert til forhandlinger med Jernbanedirektoratet. Opplysningen om at også den sittende regjeringen vil dele opp togtrafikken i to avtaler opprører forbundslederen.

– Samle, ikke splitte, var budskapet i hele valgkampen. Selv om begge selskapene er eid av staten, og det fortsatt vil være norsk kontroll, blir dette fortsatt splitt, hersk og kaos, sier Sæthre.

Gjentar forrige regjerings feil

Hun mener det er et fundamentalt brudd på det Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på. Sætre ser ingen forskjell på dette og de anbudene som ble avlyst i fjor. Nå mener hun regjeringen og Nygård gjør samme feil som forrige regjering og samferdselsministre gjorde; fjerner muligheten til fleksibilitet og stordriftsfordeler.

– Det er nettopp det som holder hjulene i gang såpass bra som det gjør, sier påpeker Sæthre.

Færre selskaper – mer vedlikehold

Hun understreker at forbundets syn ikke har noe med Vy og Flytogets egnethet. Hun gir begge selskapene de beste skussmål.

– Men regjeringen bør heller ha trykk på å slå sammen de to selskapene, og heller bruke tid og penger på infrastrukturen. Det er der problemet ligger. Og elendige spor og kjøreledninger løses ikke med oppsplitting og konkurranse oppå sporene. Det som trengs, er midler og organisering som bidrar til å ta igjen etterslep på vedlikeholdet, fastslår Sæthre.