Statsbudsjettet 

– Viser ingen vilje til å gjennomføre politikken sin

EØS-avtalen åpner for økt støtte til miljøvennlig godstransport på jernbanen med 85 millioner. Regjeringen øker kun med fem.

Ett godstog frakter like mange konteinere som 24 vogntog på veiene.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Regjeringen øker støtten til jernbanegods med bare 5 millioner kroner i 2027.

  • Jernbaneforbundets tillitsvalgt for godsarbeiderne på jernbanen, Mariann Ravnanger, mener regjeringen ikke følger opp egen politikk for mer gods på bane.

  • Bane Nor vil samtidig øke avgiftene for jernbanegods, noe bransjen frykter gjør driften vanskeligere.

Regjeringen foreslår å bevilge snaut 145 millioner kroner i støtte til godsoverføring fra vei til jernbane i 2027.

Det er en økning på 5,2 milliarder kroner, eller 3,7 prosent, fra årets budsjett.

Økningen dekker knapt nok inn pris- og lønnsveksten, mener leder av Cargo-landsrådet i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Mariann Ravnanger.

Mariann Ravnanger, leder i NJF Cargo Landsråd.

– Regjeringen viser ingen vilje til å gjennomføre politikken sin. Arbeiderpartiet gikk til valg på å få mer gods over på bane. Da må de vise det, sier Ravnanger.

Kan bruke mer

I mange år har det vært et ønske fra både regjeringen og Stortinget å få mer gods fra veiene og over på den mer miljøvennlige jernbanen. 

Siden 2019 har godsselskapene på jernbanen hatt en miljøstøtteordning. For å ikke komme i konflikt med EØS-lovverket, har den vært begrenset.

Men fra og med i år har ESA, som overvåker at Norge følger reglene i EØS-avtalen, tillatt økt støtte. Fra 2027 kan Norge bruke 225 millioner kroner på å sikre mer miljøvennlig godstransport. 

Norge bruker 80 millioner mindre. 

Ravnanger reagerer på at handlingsrommet ikke blir brukt.

– Godsselskapene skulle gjerne hatt økonomi til å investere i materiell og løsninger som gir enda mer miljøvennlig transport og bedre tilbud til kundene. Det får vi ikke mulighet til å gjøre, sier hun.

– Seigpining

Landsrådslederen mener regjeringen med nivået på bevilgningen på støtten gjør det vanskelig å drive med jernbanegods.

– Spørsmålet er om vi skal utvikle eller avvikle oss. Vi klarer å gå med et lite pluss med støtteordningene på plass og når banene er åpne, sier Ravnanger.

Hun mener at med støtteordningen som nå foreslås, og alle avgiftene som selskapene må betale til staten for å eksistere, er det snakk om det siste.

For i tillegg til at miljøstøtteordningen mer eller mindre står i ro, vil Bane Nor øke avgiftene for bruk av terminalen, hensettingsspor og kjøreveisavgiften betraktelig. 

– Sånn som det føles som seigpining, sier Ravnanger.

– Bra for samfunnet

Henning Aandal, daglig leder i godsselskapet Onrail, er generelt fornøyd med regjeringens satsing på jernbanegods de siste årene.

Men han mener de burde tatt en titt til Sverige før årets budsjett ble lagd.

Der er godsstøtteordningen på jernbanen økt betraktelig, mens jernbaneavgiftene er kuttet. 

Henning Aandal, daglig leder i Onrail.

– De gjør det fordi det er bra for samfunnet, fastslår Aandal. 

Han mener Norge går i motsatt retning. Aandal berømmer regjeringen for at de øker støtten noe. Men mener det er for lite.

Spesielt med tanke på Bane Nors ønske om å øke avgiftene.

– At Bane Nor skal tjene penger på terminalene med økte avgifter, hadde vært forståelig hvis de ikke hadde hatt andre inntekter. Men de får nå drøyt 30 milliarder fra oss skattebetalere over statsbudsjettet, sier Aandal.

Fordel for veigodset

Dessuten mener han avgiftene på jernbanen gir godstransportørene på veiene en fordel. For avgiftene for gods på vei står på stedet hvil.

– De har økt CO₂-avgiftene, som er fornuftig med tanke på at forurenser skal betale, sier Aandal.

Samtidig er veibruksavgiften kuttet. Aandal mener nettoeffekten dermed er omtrent null.

– Det er ingen innertier for oss. Det er rett og slett vanskelig å være miljøkriger, sier Aandal.

Powered by Labrador CMS