Nye dagligvaregrep: Tvinger dagligvarekjedene til lik behandling

Dagligvarekjedene har over mange år sikret seg mer og mer makt over verdikjeden for mat og dagligvarer. I noen varegrupper kontrollerer de sågar hele verdikjeden: I kyllingproduksjon har eksempelvis Rema full kontroll hele veien. Der har selskapet direktekontrakter med bønder, de eier industriproduksjon og har sin egen distribusjon og egne butikker. 

Dette kan gi dagligvarekjedene god kontroll på kostnadene – men også stor makt over prisutvikling og kontroll over varesortimentet. 

Regjeringen har i flere år forsøkt å ta grep for å sikre god konkurranse i butikkene. Blant annet har de lansert to forskrifter som begge ble lagt vekk etter høringsrundene.

Nå forsøker de seg med en tredje: «Forskrift om fullsortimentsgrossister i dagligvarebransjen».

I praksis vil forskriften gjelde for Coop, Norgesgruppen/Asko og Rema (les hele forslaget til forskrift her).

– Målet er at mer konkurranse vil føre til et bedre utvalg jevnt over, og mer fornuftige og riktige priser på maten i butikken, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding. 

NNN: – Gode nyheter

Men også i matindustrien er det glede over forslaget til ny forskrift. De har lenge bedt om tiltak mot grossistene, altså mellomleddet mellom industri og butikk. 

– Det er bra at regjeringen og næringsministeren følger opp dette. I NNN har vi bedt om mer regulering av grossistene, og dette er skritt i riktig retning. Så får vi se om høringsrunden kan gjøre forskriften enda bedre, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). 

Forskriften er ute på høring, med frist 18. desember. 

Loven styrkes

NNN-lederen gleder seg også over skjerpelser i Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Regjeringen foreslår nemlig å styrke loven på flere punkter. Her blir det blant annet tydeligere regler for å hindre at dagligvarekjedene etteraper andres produkter gjennom egne merkevarer (EMV). 

Leverandøren kan også nekte å betale for en del tjenester som hylleplassering og felles markedsføring, om dette ikke er avtalt skriftlig. 

I sum håper både NNN og regjeringen at dette vil styrke leverandørenes posisjon opp mot dagligvarekjedene. 

– Vi vet at konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og dette er ingen quick fix. Målet med alle tiltakene vi har innført de siste årene er et bedre og rimeligere dagligvaretilbud for oss alle, sier Myrseth.