Flere saker
Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Landsmøte NTL
NTLs medlemmer må ikke bare si at de er mot rasisme, de må handle. Det sa Kjersti Barsok under åpningen av forbundets landsmøte.
Samla. Sterke og klare.
Det er slagordet Norsk Tjenestemannslag (NTL) har valgt seg for landsmøtet 2026.
Under åpningstalen til 292 delegater mandag ga forbundsleder Kjersti Barsok uttrykk for at det føles som at «dette gjelder mer enn før».
– Jeg vet ikke hvor mange ganger i denne landsmøteperioden jeg har hørt frasen. «Vi lever i en urolig verden». Og det er virkelig mye å ta inn over seg, da hun.
Barsok pekte blant annet på trusselen mot fred, folkerett og samarbeid over landegrensene.
Også i Norge opplever hun at debattklimaet har hardnet til.
– Ting som tidligere var langt utafor folkeskikken å si, har blitt hverdagskost for flere av våre venner, kollegaer, naboer og også for enkeltpersoner i norsk politikk.
I et slikt perspektiv framhevet hun blant annet kampen mot rasisme.
Barsok påpekte at diskriminering dessverre en del av hverdagen for mange av medlemmene. Derfor mener hun kampen mot rasisme må bli viktigere for alle i NTL. Ikke bare i ord, men også i handling.
– Antirasisme er noe man gjør. Man må være den som sier fra.
Tall fra det internasjonale LO-organet ITUC viser at det står dårlig til med faglige rettigheter i 2026.
– Dyster lesning, var beskrivelsen Barsok ga den ferskeste rapporten.
Der gikk det fram at det hadde vært en markant økning i brudd på ytrings- og forsamlingsfriheten. Det samme gjelder voldelige angrep på arbeidere og arrestasjoner av arbeidere og tillitsvalgte.
– Det å gå etter fagforeningsledere er nå vanlig i et økende antall av verdens land. Det er fiender nok som vil splitte denne flokken, sa Barsok.
Hun påpekte videre at ytre høyres framgang er en kraftig advarsel til fagbevegelsen i hele verden.
– Vi kan ikke la nyfascister vinne terreng ved å peke på kvinner, minoriteter og klimapolitikk som årsaken til arbeidsfolks problemer, sa Barsok til stor applaus fra salen.
Medbestemmelse kommer i mange former, akkurat nå er NTL særlig opptatt av at de tillitsvalgte må ha et ord med i laget når statlige virksomheter tar i bruk nye digitale hjelpemidler, som kunstig intelligens – KI.
– Kanskje kan økt bruk av KI gjøre at vi får gjort mer med mindre. Men vi må passe godt på så ikke våre rettsstatlige verdier forsvinner ut gjennom strømkabelen.
Barsok understreket hvor nødvendig det er at folk har tillit til offentlig sektor. Samtidig la hun vekt på at digitaliseringen påvirker arbeidsdagen til medlemmene. Derfor må tematikken være en selvsagt del av samarbeidet mellom partene.
– Medbestemmelsen må sikres lenge før den kunstige intelligensen er innafor døra. La oss håpe på gode signaler fra digitaliserings- og forvaltningsministeren, sa hun med henvisning til Torgeir Micaelsen som skulle snakke like etter henne.
LO Stat er ikke lenger den største hovedsammenslutningen i staten. NTL kjemper hardt for å gjenvinne den plassen, gjennom egen vekst.
I løpet av de fire årene som har gått siden forrige landsmøte, har medlemstallet til NTL økt med rundt 5500. Mange av dem er unge og studenter.
Barsok takket for innsatsen med å verve, men påpekte samtidig at organisering er mer enn å få tak i medlemmer:
– Hva er vitsen med å bare ha medlemmer? De må få skolering, oppleve fellesskap og gis tillit til å bidra aktivt til fellesskapet på arbeidsplassene. Organisering er medbestemmelse og tillit. Noen av de fineste ordene i verden.