Kutter i rettshjelp til de mest sårbare

I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter regjeringen av 64,5 millioner kroner til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak.

Det er 31,5 millioner kroner mindre enn det som ble bevilget i budsjettet for 2026.

Dette reagerer Rettshjelpsalliansen på.

Talsperson Jacob Anker Eide forteller at de behandler til sammen 30 000 saker i året. 

– Vi yter gratis rettshjelp til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Det er disse som vil rammes av kuttforslaget.

Han trekker fram flere grupper som bruker tilbudene.

– Det er arbeidstakere som urettmessig trekkes i lønn, leietakere som blir urettmessig sagt opp, asylsøkere, innsatte og mange flere.

Rettshjelpsalliansen består av rundt 15 rettshjelpstiltak, ideelle organisasjoner og Advokatforeningen.

Mye av arbeidet er basert på frivillig innsats og er rettet mot mennesker som ikke har råd til å betale for juridisk bistand.

Frykter store konsekvenser

Om budsjettforslaget går gjennom, vil det være et kutt på 33 prosent i bevilgningen. 

Regjeringen opplyser at kuttet må ses i sammenheng med den nye modellen for økonomisk behovsprøvd rettshjelp, som ble innført i fjor. 

Den nye modellen skal gjøre at flere får fri rettshjelp etter rettshjelpsloven.

Regjeringen legger derfor til grunn at flere som tidligere ville brukt de særskilte rettshjelpstiltakene, nå vil kunne få hjelp gjennom den offentlige rettshjelpsordningen.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener at tilbudet om rettshjelp blir ivaretatt.

– Ettersom flere får fri rettshjelp med den nye modellen, mener regjeringen at det er rom for å redusere bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, uten at det totale rettshjelpstilbudet reduseres.

Hun viser til at regjeringen har gjort store endringer i rettshjelpsloven, slik at flere får dekket utgifter til juridisk bistand.

Georg Schjerven Hansen er seksjonsleder ved Kontoret for fri rettshjelp. Han mener et kutt på rundt en tredel vil få store konsekvenser.

– Dette er dramatisk. Det er en del kostnader som ikke kan kuttes, slik som kontor, datasystemer, resepsjon og så videre, så kuttene vil måtte gå på antall advokater som yter rettshjelp.

Konsekvensen kan bli en kraftig reduksjon i hvor mange som får hjelp.

– Det innebærer en halvering av kapasiteten til å yte rettshjelp hos oss, og vi er neppe de eneste i tilsvarende situasjon, sier Schjerven Hansen.

Han forteller at endringene i rettshjelpsloven ikke har ført til mindre pågang hos dem.

Han peker også på at den nye ordningen innebærer graderte egenandeler. I enkelte tilfeller kan egenandelen være så høy som 99 prosent av advokatkostnadene.

– Egenandelene drives inn med staten som kreditor, slik at mange, som nok nå kan være omfattet av rettshjelpsloven, likevel ikke tør oppsøke privat advokat av frykt for egenandeler.

Han mener også at ordningen kan gjøre det vanskeligere å få tak i en advokat.

– Vi ser også at mange advokater kvier seg for å påta seg oppdrag med graderte egenandeler fordi det er vanskelig å si hva egenandelen faktisk vil bli.

Fortsatt stort behov

Også Jacob Anker Eide mener regjeringens begrunnelse for kuttet bommer på virkeligheten.

Han peker på at det også i fjor ble foreslått kutt i de særskilte rettshjelpstiltakene.

Politikk

Flere får fri rettshjelp: – Staten skal stille opp når du trenger det

– Tiltakene merker imidlertid ikke noen nedgang i saker, noe som også var forutsett, og ble påpekt i fjorårets statsbudsjetthøring, sier Eide.

En undersøkelse Jussbuss gjorde i 2025, viste ifølge Rettshjelpsalliansen at lovendringene i beste fall ville føre til at tre prosent flere av klientene kunne få fri rettshjelp.

Daglig leder i Jussbuss, Ingeborg Jorde Petersheim, forteller at behovet for rettshjelp ikke har blitt mindre etter at den nye økonomiske modellen ble innført i oktober 2025. 

– Så langt i 2026 har vi snarere opplevd en økning i saker, sett i forhold til nivået på samme tidspunkt i 2025.

Per 7. oktober var denne økningen på 284 saker.

Eide påpeker at dette er beskrivende for flere av tiltakene i alliansen. 

– For de som retter seg mot spesifikke sakstyper, som NOAS, FFO og Stiftelsen Rettferd, vil endringene i rettshjelpsloven ikke hjelpe deres klientgrupper i det hele tatt, sier Eide.

Rettshjelpsalliansen mener derfor at det ikke er nok å reversere kuttet.

Eide er tydelig på at behovet for rettshjelp i Norge er stort, og at det må gjøres mer for å sikre folk sikkerhet i rettsstaten. 

– Det skal ikke avhenge av størrelsen på lommeboka, sier Eide.

Mener det er rom for kutt

Justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, mener regjeringen i realiteten har styrket rettshjelpsordningen.

– De siste årene har regjeringen styrket rettshjelpsordningen betydelig og sørget for at langt flere har tilgang til rettshjelp.

Hun viser til at den nye modellen erstattet de tidligere separate grensene for bruttoinntekt og nettoformue med en vurdering av søkerens samlede betalingsevne.

Gruer mener lovendringene gjør det mulig å redusere bevilgningen til de særskilte rettshjelpstiltakene.

– Dette betyr at flere av dem som kunne benyttet seg av tilbudet til de spesielle rettshjelpstiltakene, nå vil ha krav på rettshjelp etter rettshjelpsloven. Det har vært en viktig seier.

Hun mener regjeringen dermed kan redusere bevilgningen uten at det samlede tilbudet blir svekket.

– Det er sjelden gøy å redusere bevilgninger, særlig for viktige ordninger. Samtidig har regjeringen ansvaret for helheten i det som er et stramt og ansvarlig budsjett i en urolig tid. Det er dermed det totale behovet for rettshjelp vi må levere på, og som vi mener ivaretas i dette budsjettet.

Fra 2021 til 2026 økte bevilgningen til de særskilte rettshjelpstiltakene fra rundt 58,8 millioner til 96 millioner kroner. Nå reduseres den til 64,5 millioner kroner.