Kutter i tilbud som skal få flere til å like matte

Norge trenger flere ingeniører og teknologer. Likevel får landets 13 vitensentre samme støtte neste år som det de fikk i år.

Det betyr kutt.

– I en mer usikker verden har vi måttet gjøre harde prioriteringer, skriver statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet til NTL-magasinet.

Det reagerer Lise Borgen-Johansen på. Hun er leder for fagforeningen i Norsk Tjenestemannslag på vitensentrene. Hun jobber i utdanningsavdelingen på Inspiria Science Center i Sarpsborg.

– Kunnskap og gode resultater kommer ikke av seg selv. Dersom vi ønsker bedre resultater, må vi legge til rette for læring gjennom aktivitet, erfaring og praktisk handling, sier hun til NTL-magasinet.

Dette er bakgrunnen:

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gi vitensentrene 124,3 millioner kroner også neste år.

Når prisene stiger, betyr det i praksis mindre penger enn i fjor. Selv om beløpet er det samme.

PISA-fall

De ferske PISA-resultatene viser at norske elever fortsatt gjør det svakere i matematikk enn før. Norge ligger nå under OECD-snittet i alle de tre hovedfagene.

Regjeringen vil ha et løft for realfag og teknologi.

– Vi trenger flere som utvikler og skaper teknologi. Da må vi få flere unge interessert i fagene, sier Borgen-Johansen.

– Veldig rart

Geir Endregard, direktør ved Inspiria Science Center, mener budsjettet sender feil signal.

– Vi snakker om en realfagskrise. Samtidig får vi ikke mer penger. Det er veldig rart, sier han.

Vitensentrene nådde rundt 377.000 elever og lærere i fjor. Totalt hadde sentrene rundt 1,35 millioner besøkende.

Viser til Stortinget

Endregard peker også på at hele utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, på tvers av alle partiskiller, tidligere har bedt om mer satsing på vitensentrene.

Komiteen har omtalt vitensentrene som et «kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel» og mente at de bør styrkes. 

– Da er det vanskelig å forstå at vi ikke blir prioritert i statsbudsjettet, sier Endregard.

Frykter færre tilbud

Vitensentrene frykter at pengemangelen vil gi mindre aktivitet.

– Det kan bli færre lærerkurs og færre skolebesøk, særlig i distriktene, sier Borgen-Johansen.

Bare seks av de 13 vitensentrene har full støtte til talentsentre for elever med stort læringspotensial.

– Vi trenger dem som tenker nytt og finner nye løsninger. Da må vi satse på dem, sier hun.

– Veldig rar timing

Også utdanningspolitisk leder Anja Johansen i Abelia reagerer. Abelia organiserer bedrifter innenfor teknologi, forskning og kunnskapsnæringer. De er en del av NHO.

– Alle snakker om behovet for mer realfagskompetanse. Da er det rart å svekke en ordning som allerede virker, sier hun.

Hun mener innsatsen må starte tidlig.

– Jeg hører folk si at frafallet fra realfag begynner allerede på mellomtrinnet. Da må vi holde interessen oppe mens barna fortsatt er nysgjerrige.

Ber om mer penger

Nå ber Vitensenterforeningen Stortinget om 24,35 millioner kroner ekstra.

– Skal Norge lykkes med satsingene på forskning, teknologi og høyere utdanning, må vi også bygge interessen, lærelysten og rekrutteringsgrunnlaget lenge før ungdommene søker seg til universitetene og høyskolene, sier styreleder Geir Bjørkøy i en pressemelding.

NTL-magasinet har bedt om et intervju på telefon med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om saken. 

– Norge trenger økt kompetanse innen realfagene fremover, og vitensentrene er et viktig virkemiddel i arbeidet med å oppnå dette, svarer statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) på epost.

Han legger til:

– Regjeringen jobber nå med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi som etter planen skal legges frem i løpet av 2027. Strategien skal være langsiktig, helhetlig og omfatte hele utdanningsløpet, og vi vurderer alle relevante virkemidler i denne sammenheng, inkludert vitensentrene.