Før avgang gjør statslos Christian Nybøe kapteinen oppmerksom på de litt spesielle forholdene akkurat her i Drammen Havn: Elveløp på begge ender av kaianlegget skaper sterke strømninger i vannet.

– Du bør først dra hekken så langt ut fra kaien som overhodet mulig, forklarer han til finske Jörgen Lindblom.

Lindblom har ikke vært i Drammen på flere tiår og setter pris på innspillene fra en lokal ekspert. Sakte skaper han mer og mer avstand til kaien for den bakerste delen av skipet.

– Er det nok nå? spør han på svensk med svakt finsk tonefall.

Veileder kapteinen

Lostjenesten i Norge har 290 ansatte loser langs hele kysten. Nybøe forklarer at jobben deres først og fremst er å assistere kapteinen og være en veileder. Men det hender også at de blir enige om at losen kan ta over styringen av skipet på deler av ferden.

– Den viktigste oppgaven vår er å sørge for at seilasen er trygg og at man er innenfor de marginene man har. Vi har en unik kjennskap til området og kan løfte båtens kompetanse i farvannet.

Dette demonstrerer Nybøe til fulle når skipet nærmer seg det trange sundet ved Svelvik.

I tillegg til sjømerkene alle kan se, både på kartet og ved å kikke ut, har han sine egne referanser i terrenget:

– Når kirkespiret er rett over mønet på det ytterste av rekkehusene der, setter vi kursen til 200 grader. Slik går vi klar av grunnene.

Solen skinner, sikten er god, det er lite vind og heller ikke mye trafikk på sjøen denne dagen. Slik er det slett ikke alltid.

– Januar er den verste tiden. Da må gjerne isen bankes løs på Drammensfjorden. Det kan ta noen timer, sier Nybøe.

Sommeren har også sine utfordringer. Det er ikke bare å stanse brått eller svinge unna når man styrer et skip på mellom 100 og 220 meter. På vindfulle dager strømmer vindsurferne ut på fjorden. De beveger seg lynraskt på kryss og tvers.

– Noen skip har opp mot 500 meter blindsone foran. Da kan det skje mye som du ikke har kontroll på hvis noen kommer brått inn fra siden, forklarer losen.

Uforutsigbar tjeneste

Loser langs norskekysten får i løpet av et år rundt 45.000 oppdrag. Det er lostjenesten til Kystverket som bestemmer hvilke skip de skal om bord i.

En av dem som jobber med dette på avdelingen i Horten, er losformidler Jill Iren Langvik. Hun og kollega Stian Langemyr disponerer 76 loser for et område som strekker seg fra Oslo til Egersund.

– Akkurat nå har vi tre loser i gang i mitt område, sier Langvik etter å ha kastet et blikk på skjermen.

– Han her har tatt veldig mange båter, for han har hatt mest ledig tid. Vi planlegger hvordan de skal jobbe framover. Noen ganger to timer fram i tid, men oftest minst et par timer. Med skipstrafikk endrer ting seg hele tiden, og det kan være litt fortvilende innimellom, både for dem og for oss.

Systemet losformidlerne sitter med, beregner hvor lang tid det tar å reise fra et punkt til et annet. Under normale forhold. Men det kan fort skje avvik, ved at man må kjøre saktere på et strekk eller at man må bestille fjerning av is på vinteren og blir liggende og vente.

– Det skjer også at en kran ryker i en konteinerhavn eller noe går feil med lastingen. Noen materialer kan ikke lastes når det regner, og så da blir avgangen plutselig flyttet fra 18 til 03, forteller Langvik.

I slike tilfeller må losen gå og legge seg for å få nok hviletid i løpet av døgnet. En typisk turnus for en los kan være en uke på og en uke av vakt, med strenge krav til hviletid.

Kanskje må det også stokkes om på bemanningen.

– Det kan være veldig uforutsigbart for losene, konstaterer Langvik.

God oversikt over trafikken

I samme lokale med panoramautsikt over fjorden, sitter kollegene Arne Christoffersen og Rune Halvorsen på trafikksentralen. Sjø og blå himmel kan bare så vidt skimtes bak enorme skjermer med fargerike oversikter.

Her har de to trafikklederne fullstendig kontroll på alle større fartøyer som befinner seg området deres. De har god hjelp fra ni radarer rundt omkring i fjorden og AIS-sendere på båtene, som automatisk deler informasjon om hvor de befinner seg. I tillegg kommunisere de over samband.

– Skipene forteller oss hvor de kommer fra, hvor de skal og hvilken led de har tenkt å følge. Så passer vi på at de følger denne. Hvis vi ser at de kjører en annen rute eller stopper underveis, tar vi kontakt, forklarer Rune Halvorsen.

Med mannskap fra store deler av verden, kan man lett se for seg at de sliter med å forstå hverandre over sambandet. Men det går stor sett fint, sier Halvorsen.

– Litt språkproblemer er det jo alltid, men de samme begrepene brukes over hele verden, så de skjønner som oftest hva vi mener.

Nesten all kommunikasjon skjer på engelsk, også når det er mulig å snakke norsk. Fordelen er at da skjønner alle som lytter til den samme kanalen, det som blir sagt.

Kjell-Arve Dyrnes er øverste tillitsvalgt for NTLs medlemmer i Kystverket og selv losformidler. Han er opptatt av «trioen» som sammen sørger for at trafikken flyter sikkert på sjøen: los, trafikkstasjon og losformidling, i tillegg til en annen viktig aktør; losbåtene rundt kysten som drives av et privat selskap

Los og trafikksentral har løpende kontakt om alt som skjer, forteller han. I en situasjon med mye tåke eller is, varsler trafikklederne også losformidlerne hvis båtene ikke kan seile videre. På den måten unngår de å kalle ut los før de vet at det er mulig å fortsette.

– Så vi har god nytte av hverandres fagfelt. Vi som jobber inne, utgjør en god trio med losene.

Forlater skipet ved Færder fyr

Etter bortimot fire timer nærmer MS Transporter seg Færder fyr og åpent farvann. Det er ikke lenger behov for noen veiledning om bord.

En hurtiggående, hvit og oransje losbåt nærmer seg raskt fra landsiden. Den legger seg tett inntil skipssiden, nærmest som limt på, mens begge fartøyene fortsetter i en fart på 8–10 knop.

Statslos Christian Nybøe og følget hans beveger seg varsomt nedover leideren i tau og tre som henger seks meter ned fra skipet til losbåten.

Losbåtene på Hvasser er ikke lenger i statlig regi, men har de siste ti årene vært bemannet av private. De har døgnvakt for å bringe losene til og fra skipene som passerer på vei inn og ut av Oslofjorden.

For Nybøe er vakten over. Nå kan han dra hjem til familien i Horten og sove. Med mindre han blir kalt ut igjen i løpet av natten.