Uenighet om tak på kontingenten

Mange er utålmodige etter å senke kontingenten. De ønsker også et makstak, viser debatten på landsmøtet.
Bakgrunnen er brutal nok. Rapporten fra prosjektet NTL 2033 viser at forbundet møter hard konkurranse om både unge, høyt utdannede og prisbevisste arbeidstakere.

I dag er NTL ett av få LO-forbund som fortsatt praktiserer prosentvis beregning av kontingent, uten makstak. Det betyr at de med høyest lønn også betaler mest. De kan ofte få rimeligere medlemskap hos Unio og Akademikerne.

Stemmer med lommeboka

– Folk stemmer med lommeboka, slik folk i USA gjorde i mellomvalget denne uka. Det samme gjør folk i Norge. Også når de skal velge sin fagforening, sa Aleksander Valberg Eilertsen fra NTL Riksrevisjonen fra talerstolen. 

Denne landsforeningen mener det er viktigere å prioritere redusert kontingent for unge arbeidstakere enn å sette tak på kontingenten for høyt lønnede. Studentkontingenten på kun 250 kroner har ifølge NTL Riksrevisjonen gitt vekst. 

NTL Nav ønsker at forbundet vurderer et kontingenttak som gjør NTL mer konkurransedyktig, særlig overfor akademikerne.

NTL Skatt og DFØ mener derimot at forbundet må våge å vurdere nye modeller som styrker rekrutteringen uten å gå på kompromiss med økonomien til forbundet.

Knut Ørke fra NTL UiT Norges arktiske universitet satte tydelig ord på motstanden mot et tak.

– Mange sier at kontingenten er for høy for å bli NTL-medlem. Men vi må ha store ambisjoner. Vi skal bli størst i staten, og vi skal ha slagkraft i tariffpolitikken. For å få det til, trengs det ressurser, sa Ørke.

Han fortalte at 84 prosent av medlemmene mener at det viktigste for dem er gode lønnsforhandlinger.

Ørke trakk også inn solidaritetsprinsippet:

– Vi er politisk uavhengige, men ikke politisk nøytrale. De som har mer, må bidra mer. Jeg er enig i et gulv, men jeg er ikke nødvendigvis enig i et tak, sa han.

Lederne vil ha tak

Men fra NTL Ledere kom det et tydelig motkrav. Landsmøtedelegat Lars Lohne Enersen peker på at for dem med høy lønn, er en ordning uten tak vesentlig dyrere enn hos konkurrentene.

– Organiserte ledere vil kunne betale halvparten for å være medlem av Unio eller Akademikerne. Derfor støtter vi i NTL Ledere forslaget om at det settes ned et utvalg som ser på kontingentnivå og et kontingenttak som gjør NTL konkurransedyktig i fremtiden, sa Enersen.

Han argumenterte også strategisk for at NTL bør jobbe for å rekruttere flere ledere i staten.

– Organiserte ledere forstår partsamarbeidet bedre, sa han.

Trine Elise Hammer i NTL Arbeidstilsynet forstår frustrasjonen over at endringer kan ta tid, men mener det er viktig å vite hva konsekvensene av et makstak vil bety.

– Det vil være uforsvarlig å gjennomføre store endringer uten at konsekvensene er grundig utredet, sa Hammer.

Hun ønsket å få svar på følgende spørsmål: Hvor mye inntekt mister forbundet ved et makstak? Og hva skjer hvis veksten uteblir?

Tidsspørsmålet deler salen

Landsstyret har innstilt på at et utvalg skal vurdere spørsmålene om kontingent. De ønsker at en eventuell ny kontingentstruktur skal legges fram før neste ordinære landsmøte, om fire år. For kritikerne er det for sent.

– Vi kan ikke vente til 2030, lød det fra flere hold i debatten.

Men svaret fra ledelsen og støttespillerne er at en kontingentmodell ikke bare handler om pris. Den handler om hele forbundets økonomi, makt og framtid.

Et prinsipp på prøve

NTL 2033-rapporten sier noe om at et eventuelt makstak kan rekruttere og beholde flere høytlønnede medlemmer, men kan oppleves usolidarisk når lavtlønte da betaler forholdsmessig mer til fellesskapet.

Rapporten foreslår også redusert kontingent de to første årene i arbeidslivet som ett av flere alternativer. Debatten handler videre om at NTL må konkurrere med andre forbund.

Eller som Ørke formulerte det fra talerstolen:

– Vi må bygge skinnene før toget kan kjøre. La oss se på de som trenger oss mest, men la ikke prinsippene fordufte i pragmatikk.