70-åring sliter

Under Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1933 ble ideen om 'en sosialistisk organisering av de oppvoksende slekter' lansert. Etter en omfattende 'høring' landet rundt kunne Framfylkingen se dagens lys året etter som en landsdekkende organisasjon for barn og unge. Det er den fortsatt 70 år etter. Under landskonferansen på Sørmarka før helgen benyttet fylkingen anledningen til en enkel, men verdig markering av jubileet.

Verdigrunnlag

Tanken om 'å fange de unge sinn for hele livet' har ikke lenger et sosialistisk formål, men et bredt verdigrunnlag: Det går i læring, lek, toleranse, samarbeid, utvikling, natur, demokrati og fellesskap. Er et svart barn mindre verdt enn et hvitt barn? Hvilke holdninger er det barn vokser opp med i dag? Disse spørsmålene favner på en forståelig måte hva arbeiderbevegelsens organisasjon for barn og unge steller med. De læres opp i hvordan demokratiet virker, for å ta aktiv del i samfunnslivet. Kultur er en viktig del der revy og syngespill brukes for forståelse og kunnskap - om for eksempel barnearbeid, miljø og toleranse. Derfor er det internasjonale perspektivet i aktivitetene også viktig.

Vekst og utvikling

Framfylkingen skulle være mer enn speidervirksomhet, sa de som satte det hele i gang. 'Framloven', som blant annet synliggjorde at organsasjonen hadde sitt opphav i arbeiderbevegelsen, var 'grunnloven' medlemmene måtte bekjenne seg til. I tillegg måtte de love å 'være en god kamerat og støtte arbeidernes sak'. Spørsmålet om å ha egen uniform for barna ble debattert og kontant avvist. Det endte med den blå skjorta, som fortsatt brukes. Framfylkingen vokste raskt fra 53 lag med 3 000 medlemmer landet rundt til nærmere 7 000 medlemmer ved krigsutbruddet i 1940. Etter krigen ble fylkingen, i likhet med mange andre organisasjoner rammet av dårlige tider. - På tross av mange nedturer har det vært en imponerende innsats i hele etterkrigstida, sa tidligere leder av Framfylkingen, Esther Kostøl, da 70-års dagen ble markert. Hun minnet om at samlingsstedet Frambu ble reist på dugnad i 1958. Medlemstallet var da sunket til 4 000. Året etter kom en ny formålsparagraf der blant annet lederen ikke lenger skulle utpekes, men velges på demokratisk måte. I 1967 ble den første familieleiren arrangert. I 1977 vedtok LO-kongressen at Framfylkingen var fullt medlem av 'familien'.

Mangler voksne

Temaer har fylkingen aldri manglet å jobbe med. På midten av 1980-årene ble endelig kulturarbeid for barn satt på den politiske dagsorden. Utover på 90-tallet fikk fylkingen utarbeidet en rekke rapporter - ofte i samarbeid med FAFO. De behandlet temaer som 'Barn og demokrati', 'Norsk barnepolitikk og EF', 'Norske barn og fremmedfrykt', 'Barn og arbeidsledighet' - for å nevne noen.

Ser framover

- Den siste tida har vært en tung periode. Det er nok av barn, men liten voksenvilje og -evne til å lede framlagene. Ordet evne kan oversettes med tidsklemma. Den har nådd Framfylkingen også, sa Esther Kostøl. Dagens leder av fylkingen, LO-sekretær Rita Lekang, roste LO for den støtten som gis jevnlig og garanterte at barne- og ungdomsarbeidet skal fortsette i årene framover uansett mot- eller medgang. - Vi har mye spennende på gang. Nå på nyåret arrangerer vi blant annet en fattigdomskonferanse, sa Lekang. Blant de som var til stede på Sørmarka for å gratulere var Trond Giske fra Arbeiderpartiet, med en sjekk på 5 000 kroner, Dag Terje Andersen fra Norsk Folkehjelp med fem førstehjelpspakker og Grete Wahl Christoffersen med en overføring på 10 000 kroner fra Fellesforbundet. I tillegg hadde det kommet hilsninger og gaver fra en rekke andre innen arbeiderbevegelsen.