Å leve med annerledeshet

- Er ikke det en typisk sydpolsfarer da? Cato Zahl Pedersen peker med kloa mot bildet av seg selv. Og ingen av deltakerne under IA-konferansen på Elverum kan nekte, for det de ser er i hvert fall en sydpolsfarer - om ikke typisk. Denne dagen i november er det nøyaktig ti år siden startskuddet for turen til Sydpolen. To måneder senere nådde ekspedisjonen målet. - Det er selvfølgelig helt meningsløst å gjøre noe slikt. Men for meg var det det største. Det var min sjanse til å svare på legens erklæring om at det var fysiologisk umulig for meg å gå til Sydpolen. Samtidig var det et svar til 'mor' som sa at jeg ikke var noen sydpolsfarer, forteller Pedersen.

Famlende

'Mor', i betydningen mamma eller samfunnet - alle må vi lære å leve med og håndtere annerledeshet, er et av Pedersens budskap under IA-konferansene der han har vært både møteleder og foredragsholder. Pedersen har levd med 'annerledesheten' i 31 år. - Ulykken gjorde ikke så mye med meg, men med alle rundt meg. De ble famlende og ingen hadde forventninger til meg, sier Pedersen. Det kunne vært enkelt å la verden suse av gårde, la alle synes synd på han, lide i medlidenheten. Men Pedersen ville det annerledes. Han forsto - og ikke minst erkjente det legen sa: - Det vokser aldri noen armer ut på deg. - Erkjennelse er viktig for enkeltmenneske som må leve med funksjonshemmingen, understreker Pedersen.

Lære og leve

Først gjennom idretten, så etableringen av CatoSenteret og turen til Sydpolen. Cato Zahl Pedersen har vist at det er mulig, til tross funksjonshemmingen. Selv har han problemer med å finne seg til rette i gruppen funksjonshemmede, han definerer seg ikke som det. - Jeg har glemt de begrensningene jeg har, men sammenligner meg heller ikke med de armfulle, sier Pedersen og for å understreke poenget sier han til forsamlingen: - Det er jo tannstillingen min det er noe galt med! Jeg har levd uten armer i 31 år og er ikke så opptatt av det.

Sykeliggjøring

Men andre er det; interesseorganisasjoner, regjering, arbeidsgivere - med ofte feil fokus, mener Cato Zahl Pedersen. Han er kritisk til sine egne interesseorganisasjoner som spesielt i disse dager klager på manglende ressurser i forslag til statsbudsjett. De sykeliggjør de funksjonshemmede mer enn sunt er. Funksjonshemmede må også selv ta ansvar, mener Pedersen.

Sunn fornuft

- Vi er syke i kroppene våre, men hva gjør vi for å være best mulig rustet, også i hodene? Begrensningene finnes kun i eget hode, mulighetene likeså, sier han. I hverdagen, også i arbeidslivet, handler det om mye om praktisk tilrettelegging og sunn fornuft, ifølge Pedersen. - Jeg er opptatt av at enkeltmennesket skal ha mulighet til å gjøre det beste ut av sin situasjon.

Må våge

Men det hjelper å ha gode støttespillere, enten målet er å gå til Sydpolen eller fungere på jobben. Etter Pedersen forlot CatoSenteret for et år siden har han jobbet for arbeidsgiverforeningen Abelia blant annet med prosjektet 'Gode hoder i arbeid'. Her står delmål 2 i IA-avtalen sentralt: Å få flere funksjonshemmede i arbeid. Et mål som dessverre, ifølge Pedersen, har kommet noe i skyggen av det å få ned sykefraværet. - Arbeidslivet er i sin natur risikofylt. Arbeidsgivere må tørre å håndtere annerledeshet og det ukjente. Det må være rom for at verden ikke er så perfekt og vi må heller bry oss om talentene og ressursene de har. Funksjonshemmede kan yte, men kanskje på en annen måte, sier Pedersen og fortsetter: - Personer med funksjonshemminger har talenter som arbeidstakere flest. Hvis arbeidsgivere bryr seg og tar risikoen ved å satse på funksjonshemmede er det et godt uttrykk for generell god personalhåndtering. Takler du det, taker du det meste.

Åpenhet

Et viktig budskap for Cato Zahl Pedersen under Ny Givs IA-konferansene er nettopp: Vi må bry oss! - Et godt IA-arbeid handler om medmenneskelighet. Vi er kommet et stykke, men har fortsatt en vei å gå, ifølge Pedersen. Han er glad det i dag er mer åpenhet rundt sykdom på jobben. - Vi har mye å hente på å være åpne, være oss selv på jobben. Det beste med IA-avtalen til nå er at alle; ledere, tillitsvalgte og ansatte virker som de er blitt mykere i kantene i forholdet til hverandre, sier Pedersen.

Må bruke penger

Pedersen er av den oppfatning av at IA-avtalen fungerer bra, men at regjeringen - og ikke minst hans tremening arbeids-og sosialminister Dagfinn Høybråten, må være mer tålmodig. De må ikke skru igjen pengekrana til arbeidet. Det er dyrere for samfunnet å ikke gjøre noe, mener Pedersen. - Hvilken risiko er det å satse noen hundre millioner nå, kontra økningen i de 97 millarder som årlig utbetales til de i arbeidsfør alder som er hjemmeNå må det ikke snakkes om begrensninger, krana må heller åpnes!