Aksepterer ikke brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter
Nordmenn mener det er mest uetisk hvis en pensjonsleverandør investerer i selskaper som bryter arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, men bryr seg minst hvis pensjonspengene blir investert i selskaper som produserer alkohol.
JOBB
Det viser en omfattende undersøkelse Perduco har utarbeidet for KLP Forsikring om nordmenns holdninger til etiske investeringer.
Nordmenn rangerer brudd på menneskerettigheter (93,9 prosent), brudd på arbeidstakerrettigheter (92,0 prosent) og korrupsjon (91,9 prosent) høyest av de faktorene de ikke ønsker at pensjonsleverandørene skal være assosiert med.
Deretter følger skade miljøet (86,2 prosent), pornografi (84,6 prosent), våpen (80,7 prosent) og tobakk (71,9 prosent). Nordmenn bryr seg ikke like mye om en pensjonsleverandør investerer penger i alkohol, hvor andelen er 42,4 prosent.
- Dette harmonerer godt med den investeringspolicy KLP har praktisert. KLP underla i 2002, som første norske livselskap, alle sine finansinvesteringer en etisk filtrering. Vi ser at dette har gitt resultater og store internasjonale selskaper som Coca-Cola, Marriott og Siemens har endret atferd, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP i en pressemelding fra selskapet.
Dersom en pensjonsleverandør oppdager at den har investert penger i et selskap som driver uetisk, mener nordmenn det ville være mest riktig å trekke seg ut av selskapet (45,7 prosent), forsøke å påvirke selskapet til å drive etisk (38,1 prosent) eller forholde seg passive (8,2 prosent).
- Det finnes mange måter å ta sosialt ansvar på – også som investor. KLP har valgt den strategien som kalles negativ filtrering. Det betyr at vi selger oss ut av selskaper som assosieres med brudd på FN-normer, samt produsenter av tobakk. Dette kombinerer vi med dialog med de ekskluderte selskapene. I tillegg er vi aktive eiere som bruker vår stemmerett, og andre virkemidler for å påvirke selskapene til en positiv utvikling, sier Ole Jacob Frich ifølge en pressemelding fra KLP.
Undersøkelsen bygger på et representativt utvalg i den norske befolkning. 1000 personer er intervjuet.