Alle organisasjoner – foren eder!

Til tross for at veien fram virker uendelig lang og kronglete fortsetter både forbund og lokalorganisasjoner å sende inn forslag til LO-kongressen om nettopp det.

– Vi har klokketro på saken. Det vil vi markere, sier Erna Dynge, forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet som har vært en av de fremste forkjemperne for et forbundsløst LO.

De fremste argumentene som føres i marken av Arbeidsmandsforbundet og andre tilhengere er at det vil løse problemet med tariffhopping på arbeidsgiversiden, det vil bli slutt på den evige krangelen om hvem som skal organisere hvem, det vil bli enklere å rekruttere nye medlemmer, det vil gi bedre ressursutnyttelse og ikke minst gjøre LO til en enda mer slagkraftig samfunnsaktør.

– Vi frykter utviklingen mot noen få storforbund. Det vil svekke LO fordi forbundene blir så store at de blir seg selv nok, sier Erna Dynge. Men Arbeidsmandsforbundet kan ikke bare sitte stille å observere uten å foreta seg noe. Derfor skal de nå i gang med utredning og diskusjoner om forbundets framtid.

Et skritt på veien Selv Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF), som er tungt inne i prosessen med Forbund 1, har sendt forslag om forbundsløst LO.

I begrunnelsen heter det: ”Vi ser at det er mange problemer med å slå sammen flere forbund. Det hadde vært mye bedre å kunne ha ett fellesskap som drar i samme retning. Vi vil ha et forbundsløst LO der solidaritet og felles kampvilje for medlemmene råder.”

– Vi er klar over at det er et godt stykke fram til et eventuelt forbundsløst LO, men samtidig ser vi behovet for å ivareta alle de krysningene vi må forsere. Vi bruker mye tid på å krangle om medlemmer og overenskomster. Med vår tids utfordringer og krav og det økende tempoet i arbeidslivet, må vi slå kreftene sammen, sier forbundsleder Eli Ljunggren.

– Tankegangen og begrunnelsen for Forbund1-ideen er den samme som for et forbundsløst LO og et skritt på veien dit. Det skjer vel ikke i vår tid, men det handler om å samle krefter og få innflytelse på de utfordringene vi møter hver dag.

Trenger utredning Norsk Tjenestemannslag vil at sekretariatet i løpet av neste kongressperiode utarbeider forskjellige realiserbare modeller for et forbundsløst LO. NTL sier at de selv ikke har tatt stilling, men mener det trengs en grundig utredning av fordeler og ulemper som grunnlag for en organisasjonsdebatt, der også dette alternativet blir vurdert.

– NTL konkurrerer med Akademikerne, som har profesjonsmedlemskap og der medlemmene både jobber i offentlig og privat sektor. Vi i LO har ikke klart å rekruttere de langtidsutdannede slik vi hadde håpet, sier NTL-leder Turid Lilleheie.

Slik forbundsstrukturen har utviklet seg er hun redd avstanden mellom LO offentlig og LO privat sektor kan bli for stor.

– Morgendagens medlemmer vil ikke bruke krefter på å skifte forbund bare fordi de skifter jobb. I et forbundsløst LO, for eksempel inndelt i seksjoner, kunne vi skifte seksjon for dem bare ved å gjøre det rent teknisk. De vil da ha LO-tilknytningen i behold hele tida, mener Lilleheie.

NTL ser for seg at et forbundsløst LO kan organiseres seksjonsvis, etter profesjon eller etter modellen for elev- og studentmedlemskap.

– Det viktigste er at medlemmene får være med på å bestemme modellvalg. Organisasjonsgraden går ned - også den forholdsmessige andelen til LO. Noe må gjøres, og vi tror at et forbundsløst LO i en eller annen form er den beste måten å møte morgendagens lønnsmottakere på, fastslår Turid Lilleheie.

Laber oppslutning

Også avtroppende 2. nestleder i LO, Finn Erik Thoresen, mener at et forbundsløst LO er den beste organisasjonsmessige løsningen – på sikt. Men som sekretariatet sier i sin innstilling til kongressen: ”Forslaget har i dag ikke tilstrekkelig oppslutning i forbundene.”

Thoresen mener dagens utvikling mot større og færre forbund er en nødvendig utvikling. Den står heller ikke i motsetning til et forbundsløst LO en gang i framtida.

Også LO-sekretariatet støtter helhjertet opp om storforbund. I Handlingsplan for LOs organisasjonsarbeid som legges fram på kongressen, for øvrig den første i sitt slag, heter det:

”Forbundssamarbeid og sammenslåinger av forbund bidrar til at LO-fellesskapet styrker seg, organiserer seg stadig bedre, og har en slagkraftig og tilpassningsdyktig organisasjonsstruktur.”

Men utviklingen mot stadig færre og større forbund har også sin pris. Varsellampene blinker.

– Dagens sammensetning av LO-sekretariatet gir de mindre forbundene en mulighet til å være med å lede LO. Det blir en kjempeutfordring å ta vare på mangfoldet med bare noen få storforbund. Vi må ikke miste de dyktige og fargerike folkene. Vi må evne å ta vare på den intellektuelle kapitalen som også de små forbund representerer, blant annet Musikernes Fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund, sier Thoresen.

Demokratiproblem

Fafo-forsker og prosjektleder for Forbund1, Espen Løken, tror ikke på et forbundsløst LO.

– Forbundsløst LO har vært holdt fram som en løsning, et sesam sesam, som skulle gjøre slutt på en rekke problemer. Men ideen har aldri vært fylt med noe reelt innhold. Interessemotsetningene vil ikke bli borte med et seksjonert LO. De samme diskusjonene ville komme, sier han.

Espen Løken mener dessuten at et forbundsløst LO ikke vil kunne ivareta medlemmenes behov for identitet og tilhørighet på samme måte som forbundene og at det vil by på store demokratiske utfordringer.

– Dagens landsmøter er viktige arenaer for tusenvis av tillitsvalgte hvor de kan øve stor innflytelse på forbundenes politikk. Den muligheten vil bli borte med all makt samlet på toppen av Folkets Hus i Oslo.

Espen Løken tror derimot at løsningen med større og færre forbund er dagens svar på LOs organisatoriske utfordring.

– Storforbund vil løse mange av de grenseproblemer vi i dag ser mellom forbund på grunn av konkurranseutsetting, privatisering og bransjeglidning. Det vil også være det mest fornuftige i forhold til utviklingen i arbeidslivet, sier han.

Kraftsentra – Det bør bygges noen kraftsentra, fastslår Løken. – Samling i noen større forbund med kompetanse og ressurser for å betjene tillitsvalgte og klubber lokalt på en bedre måte er den beste løsningen. Forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår skyves mer og mer ned på lokalt nivå. Det er en utvikling som krever ressurser og stadig mer skolerte tillitsvalgte. Dette vil mindre forbund få problemer med, selv om medlemstallet ikke går tilbake. De som ennå ikke er med i noen sammenslåingsprosess, må ta noen grunnleggende diskusjoner med seg selv om egen framtid. Flere vil ikke klare seg alene. Ikke fordi de mister medlemmer. Men fordi de ikke vil klare å gjøre den jobben de skal gjøre, blant annet med å utvikle avtaleverket.

Han bruker Jernbaneforbundet som et eksempel. Tidligere var NSB eneste motpart. Nå er NSB splittet opp i mange selskaper med egne avtaler. Dessuten er det kommet private aktører til. Dette krever et helt annet apparat enn dagens for å betjene.

– Forbundet vil få kjempeproblemer, understreker Løken.

Løken frykter dessuten at de store forbundene blir så selvgående at de ikke vil ha behov for LOs tjenester på samme måte som de små. Det vil sette kontingentbetalingen til LO på dagsordenen. De store vil ikke betale for tjenester de ikke benytter.

– De små forbundene, som er mest avhengig av et sterkt LO, kommer i en skvis, spår han.

Lokalt samarbeid Mens organisasjonsdebatten for og imot forbundsløst LO, karteller og storforbund har bølget fram og tilbake de siste 15 – 20 årene, har utviklingen lokalt gått sin gang.

Samling i færre enheter og etablering av LO-sentra viser en utvikling med stadig tettere samarbeid på tvers av forbundsgrenser. Ved utgangen av 2004 hadde LO i alt 139 lokalorganisasjoner, mot 155 i 2001. Antall LO-sentre er nå kommet opp i 47. Kongressen i 2001 vedtok etablering av 60 slike sentra i løpet av perioden. Målsettingen ble revurdert. Nå er LOs holdning at konsolidering og styrking av de eksisterende sentrene er viktigere enn å opprette flest mulig nye.

En stadig tilbakevendende diskusjon har vært økonomisk støtte til drift. Også til denne kongressen har både mange forbund og LO i fylkene sendt inn forslag om at LO må bidra med mer penger, men svaret er nei. Sekretariatet innstilling er i tråd med forslaget fra organisasjonsutvalgets innstilling, behandlet på LOs representantskapsmøte i juni i fjor: ”Nødvendige midler og ressurser til LO lokalt – inklusiv LO-sentrene – må i hovedsak skaffes til veie lokalt.” Men det er kongressen som avgjør.

Finn Erik Thoresen mener imidlertid at økt desentralisering må komme med

– Vi må legge flere oppgaver til LO-sentrene. Noe av kompetansen i LO må flyttes ut, sier han.

LO fortsatt størst Det er avgjørende for LOs framtidige styrke og innflytelse i samfunnet at forbundene organiserer en stor andel av arbeidsstyrken. LO er med sine vel 830 000 medlemmer fortsatt den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, men konkurransen om medlemmene har hardnet til. Den relative andelen av de organiserte har sakte men sikkert sunket.

Utfordringen er de langtidsutdannete og ansatte i privat service. Rekruttering av disse gruppene ble allerede på kongressen i 2001 utpekt som satsingsområde. Det arbeidet skal videreføres også i kommende kongressperiode.

I Handlingsplanen for LOs organisasjonsarbeid erkjennes det at hvis LO skal lykkes med å organisere flere i servicesektoren må det arbeides med egen organisasjon, videreutvikle organisasjonskulturen, og bli ”best i medlemsservice”. Fellestiltak og samarbeidsprosjekter mellom flere forbund skal prioriteres.

Verving nytter Noen vil ha det til at de mange vervekampanjer fagbevegelsen setter i gang, ikke gir særlige resultater når det kommer til stykket. Likevel verves det 70 000 nye medlemmer til LO-familien hvert år. Det er nok til stort sett å demme opp for ”lekkasjen” i bunn.

– Det gjøres en kjempejobb lokalt. At ikke vervekampanjene virker, er tøys. Et godt eksempel er Fellesforbundet som får inn nye avtalebedrifter og medlemmer, samtidig som mange andre industriarbeidsplasser forsvinner. Fellesforbundets medlemstall ville vært dramatisk lavere uten vervekampanjer, fastslår Finn Erik Thoresen.

Han er likevel klar på at LO-familien kan bli bedre på rekruttering først og fremst ved å bli mer målrettet.

Forbundene har hovedansvar

– Hovedutfordringen i vervingen ligger likevel hos forbundene. Der det er avtaler, er det forbundenes ansvar å gjøre jobben. Men overfor uorganiserte kan LO lokalt, som kjenner forholdene veldig godt, helt sikkert bidra positivt i samarbeid med forbundene, sier Thoresen.

Han understreker samtidig at fellesskapet må ha et våkent øye med de store forskjellene forbundene imellom når det gjelder lokalt apparat og lokal styrke:

– Det er her LO-sentrene og LO lokalt kan gjøre noe sammen med forbundene.

40 000 tillitsvalgte

Til sammen har LO, forbundene og tillitsvalgte på arbeidsplassene i henhold til hovedavtalens bestemmelser over 40 000 tillitsvalgte. Dette er ifølge LO en kjemperessurs som gjennom mer systematisk samarbeid og en mer hensiktsmessig arbeidsfordeling, kan få utrettet mer enn i dag, blant annet i forhold til verving og nyorganisering.

- Forbundene har gitt klare signaler om at de ikke vil betale mer kontingent. Det betyr at vi må bli bedre på å bruke felles krefter i rekrutteringsarbeidet, sier Thoresen.