– Alt stenger i Portugal

– Alt stenger her i Portugal, sier Manuel Goncalves, president i SINTTAV, Sindicato Nacional dos Trablhadores das Telecomunicacöes e Audiovisual med et sukk.

Vi står og ser ut over et byggeprosjekt som er stanset opp etter at grunnmur og et par søyler er fullført. Bygget står som et monument over krisa og EUs feilslåtte krisepolitikk. Et stort antall bedrifter har gått over ende siden finanskrisa rammet verdensøkonomien. Offisiell statistikk forteller at 827.000 portugisere er registrert arbeidsledige, 16 prosent av arbeidsstyrken, som er på rundt fem millioner. Ved utgangen av 2012 frykter man at den registrerte ledigheten vil nærme seg 20 prosent. Den reelle arbeidsledigheten er høyere, folk gir opp å søke arbeid når retten til ledighetsunderstøttelse stopper. Man regner med at 23 prosent av den yrkesaktive befolkningen enten er arbeidsledige, undersysselsatte eller ønsker jobb om det var tilgjengelig. Alle grupper rammes av arbeidsledigheten, bygningsarbeidere, ansatte i kafeer og restauranter, i industrien og i offentlig sektor, blant annet er 10.000 lærere sagt opp.

Verst siden 74

Portugiserne har lært seg til å leve med at ledigheten har svingt mellom 6 og 8 prosent. Det har vært vanskelig nok, nå er ledigheten over det dobbelte, og på vei videre opp.

– Den sosiale og politiske situasjonen er den verste vi har opplevd i Portugal siden høyre-diktaturet ble veltet i 1974, sier Manuel. Portugals økonomi skrumper, BNP forventes å falle med mer enn tre prosent, mot en årlig vekst på 1,5 prosent i årene fram til krisepolitikken ble iverksatt. Statsgjelden har økt fra 68 prosent i 2007 til anslåtte 124 prosent ved utgangen av 2013. I tillegg til rekordhøy ledighet, rammes portugisere flest av det man kaller ”austerity”-politikken som fremmes av den såkalte troikaen bestående av IMF, Verdensbanken og ECB. Troikaen presser nasjonale regjeringer til å kutte velferdsytelser, pensjoner og svekke lønns- og arbeidsforhold for folk flest. Og Portugals høyreregjering har få om noen betenkeligheter med å gjennomføre foreslåtte tiltak, selv om folkelige protester kan tvinge fram retrett i enkelte saker.

Redusert lønn

Statsansatte mistet over natta sju prosent av lønna da regjeringen reduserte de to ekstra ferieutbetalingene med 50 prosent, i tillegg det vært full lønnsstopp i tre år. I privat sektor har arbeidsgiverne fulgt etter offentlig sektor, med den forskjellen at lønnskuttene ikke har styrket offentlige finanser men ført til økte profitter. Regjeringa har nå fremmet forslag om å halvere overtidsgodtgjørelsen, redusere minimumslønna med 10 prosent, heve arbeidstakernes innbetaling til pensjon og redusere arbeidsgivernes bidrag tilsvarende. Alt i tråd med forslag fra den såkalte troikaen. I tillegg har den samme troikaen foreslått og fått gjennomslag for svekket oppsigelsesvern.

Krisepolitikk

Troikaen blander seg direkte inn i hvilke lønns- og arbeidsforhold portugisiske arbeidstakere skal ha, hvilke pensjonsytelser som skal gjelde, og hvordan velferdsytelsene skal være. Blant annet er det annonsert kutt i ledighetstrygden med 10 prosent. Også på andre områder får troikaens krisepolitikk betydning. Regjeringen har satt i gang et omfattende privatiseringsprogram med støtte fra troikaen for å kvitte seg med restene av statlig eierskap. Det statlige flyselskapet TAP skal privatiseres, det samme skal flyplassene, det statlige kringkastingsselskapet og flyplassene. Kraftforsyningen er allerede privatisert og broer, motorveier og havner er leid ut til private på særdeles gunstige vilkår. Dermed reduseres statens kontroll over landets økonomi ytterligere, og deler av nasjonalformuen og framtidige inntekter overføres til private.

– Alle protesterer mot regjeringens og troikaens krisepolitikk, sier Manuel. Fiskere, bønder, industriansatte, offentlig ansatte, arbeidsledige, ja til og med militæret og sikkerhetsstyrkene. Nå begynner også arbeidsgiverforeningen CIP å murre. De to høyrepartiene PSD og CDS/PP har rent flertall i parlamentet, og har stilt seg bak regjeringens brutale innstrammingspolitikk. Kutt i velferdsstatsytelser, angrep på faglige rettigheter, drastisk økning i indirekte beskatning, oppsigelser i offentlig sektor og omfattende privatiseringer er hovedinnholdet i regjeringens politikk.

Flytter utenlands

Det er vanskelig å finne en fornuftig vei ut av krisa. Mange er i ferd med å gi opp. Av ungdom som tar universitetsutdanning sier 70 prosent at de vil flytte utenlands for å få bedre arbeidsbetingelser. Den portugisiske statsministeren har åpent bedt arbeidsledige flytte utenlands for å jobbe. Fagbevegelsen har vært splittet i synet på hvordan bekjempe krisepolitikken. UGT har undertegnet et ”kriseforlik” med regjeringen og arbeidsgiverne, mens CGTP I nektet å godta angrepene på etablerte lønns- og arbeidsforhold. Nå sier imidlertid begge de to store arbeidstakerorganisasjonene at de vil få til et samarbeid om en landsomfattende demonstrasjon mot troikaen og regjeringens krisepolitikk. CGTP IN har allerede erklært generalstreik 14. november, for bedre lønns- og arbeidsbetingelser, bedre velferdsytelser, mer rettferdig beskatning, for en mer aktiv næringspolitikk og økt sysselsetting.

Det er viktig å utvikle protestene mot regjeringens krisepolitikk til en politikk som er et reelt politisk alternativ til den politikken troikaen og dagens regjering fører. Denne politikken er både antisosial og antidemokratisk. Vi må få slutt på denne politikken før den gjør slutt på oss, sier Manuel Goncalves til slutt.