Arbeidsløse frykter dramatiske kutt

Utspillet har vakt bestyrtelse i fagbevegelsen, spesielt fordi regjeringen bare er kommet med diffuse forklaringer om hvordan det skal være mulig å spare så mye uten å skjære i dagpengesatsene.

Troverdighet Å bevare de nåværende satsene er nemlig avgjørende for regjeringens troverdighet. I valgkampen høsten 2001 gjorde de to borgerlige partiene som nå er i regjering, et stort poeng ut av at de ville bevare det nåværende velferdssamfunnet som de overtok det. De borgerlige er blitt sosialdemokrater minus 10 prosent, ertet de politiske kommentatorene.

Umulige regnestykker Samtidig med å bevare velferden, lovet partiene skattelettelser. Kritiske røster påpekte straks at et slikt regnestykke umulig kunne henge sammen. Men velgerne ga partiene sjansen, ikke minst fordi de lovet en steinhard kurs overfor innvandrere og flyktninger.

Det var, og er fortsatt, populært i Danmark, etter at det utlendingsfiendtlige Dansk Folkeparti i en årrekke har satt dagsordenen for en stadig mer skinger debatt om «de fremmede». Som regjeringens støtteparti sørger Dansk Folkeparti nå for å holde denne gryta i permanent kok.

Varsler kutt Men nå kommer regningen for regjeringens velferds- og skatteløfter. Halvparten av Danmarks kommuner har varslet kutt i velferdsordningene. Samtidig har regjeringen varslet skattelettelser for over fem milliarder kroner neste år. Og nå skal de arbeidsløse betale sin del av regningen.

Ifølge regjeringen skal nedskjæringene finnes gjennom å «bremse utilsiktet bruk» av de kompliserte, danske dagpengereglene og å fremme tiltak som kan gi flere lyst til å ta en jobb i stedet for å gå på dagpenger.

Voksende ledighet

Ingen undersøkelse har hittil kunnet påvise at det finnes en stor gruppe i Danmark som ikke gidder å jobbe, men er tilfreds med å være parkert utenfor arbeidsmarkedet.

I tillegg kommer det faktum at arbeidsløsheten har vokst konstant siden den borgerlige regjeringen overtok i november 2001, gjennomsnittlig med 50 personer om dagen. Dermed blir det stadig færre til å finansiere velferdssamfunnet.

Umulig å spare Både LO og Socialdemokraterne har hatt sine økonomer til å regne på de varslede dagpengekuttene. Og begge parter konkluderer med at det vil være umulig å spare i nærheten av 800 millioner kroner på de småjusteringene regjeringen legger opp til.

Derfor hersker det nå en utbredt frykt for at regjeringen har tenkt å gå langt mer drastisk til verks overfor de arbeidsløse enn den hittil har villet innrømme.

Utrygg og redd - Jeg er meget utrygg, og jeg er redd for at de er i gang med noe som er imot både det de har sagt i valgkampen og det vi har bruk for på arbeidsmarkedet, sier LO-sekretær Harald Børsting til Berlingske Tidende.

Samme avis som for øvrig står regjeringen nær ideologisk, konstaterer at selv om regjeringen har lovet å ikke kutte i dagpengesatsene, har den ikke lovet at den ikke vil skjære i mottakerkretsen for dagpenger. Med andre ord: Regjeringen kan godt gjøre det vanskeligere å bli berettiget til dagpenger uten å bryte valgløftet.

Rammer deltidsledige Ifølge regjeringens utspill vil nedskjæringene først og fremst ramme supplerende dagpenger til høytlønnede grupper som ingeniører, siviløkonomer, it-folk, journalister og akademikere som går på deltid. Men ifølge sekretariatssjef Torben D. Jensen fra Arbejdsløshedskassenes Samvirke, mottok disse gruppene i 1999 bare 55 millioner kroner av de til sammen 1,45 milliarder kroner i supplerende dagpenger til folk på deltid.

Uten dokumentasjon - Vi må forlange at regjeringen forteller hva den egentlig vil, fordi de beregninger som hittil er lagt fram, er helt urealistiske og uten dokumentasjon. Faktum er at sparemålet krever at det gripes inn overfor servitriser, rengjøringspersonale, kassedamer, pedagogmedhjelpere, industriarbeidere og håndverkere. De får lov til å betale for det kommende inngrepet, sier Jensen til nyhetsbyrået Ritzau.

Torben D. Jensen anklager også regjeringen for å fremstille en stor del av de arbeidsløshetsforsikrede som uhederlige.