Arbeidstakerne har rett til å si fra

Grensene for ansattes ytringsfrihet er flyttet. Den nye grunnlovsbestemmelsen begrenser arbeidsgivers mulighet til å innskrenke ansattes uttalelser i spørsmål av allmenn interesse. Både i privat og offentlig sektor kan ansattes uttalelser være av stor verdi for den offentlige debatt og allmennhetens mulighet til å få allsidig og bred informasjon om emner av offentlig interesse. Dette kan for eksempel gjelde debatter om hvordan knappe ressurser innenfor helse, velferd og utdanning kan brukes, eller om etiske standarder innen næringsvirksomhet i offentlig eller privat regi.

Hensynet til arbeidsgiver kan måtte vike til fordel for åpen informasjon og debatt i et demokratisk samfunn. Et bånd på arbeidsgiver markert i Grunnloven er viktig fordi arbeidsgivere - og ikke bare lovgivningsmakten - prinsipielt og i praksis kan være en trussel mot ansattes demokratiske ytringsfrihet. I utgangspunktet er ytringer fra ansatte illojale kun om de unødvendig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser. Arbeidsgiver må nå kunne bevise en slik skade.

Regjeringen fremmer i forslaget til ny arbeidsmiljølov et alminnelig forbud mot gjengjeldelser mot arbeidstakere som lojalt varsler om kritikkverdige forhold ved virksomheten. Det kan for eksempel gjelde korrupsjon, miljøkriminalitet eller annen uetisk og skadelig aktivitet. Lovfesting av et slikt vern for en særlig utsatt gruppe - varslerne - er viktig for å styrke deres rettslige stilling i en kritisk situasjon. En slik lovbestemmelse kan bidra til at personer som med risiko for egen karriere og sosialt omdømme avslører av maktmisbruk og andre uheldige forhold, ikke urettmessig blir stemplet som illojale. Jeg håper at en slik lovbestemmelse kan bidra til å endre holdninger, fordi holdninger er avgjørende.

Arbeidet med ny arbeidsmiljølov har reist en lang rekke spørsmål av grunnleggende betydning for arbeidstakeres stilling. Jeg er derfor fornøyd med at lovforslaget i første omgang fokuserer på det praktisk viktige spørsmålet om vern mot gjengjeldelser mot varslere.

Spørsmålet om lovregulering av ansattes ytringsfrihet er imidlertid ikke ferdig med dette. Det er gode grunner for å føre videre en debatt om hvorvidt arbeidslivet gir det ønskede rom for ansattes ytringsfrihet. Regjeringen vil bidra til at dette blir et tema på den politiske dagsorden.

Det er også grunn til å vurdere en nærmere lovregulering av avveiningen mellom ansattes ytringsfrihet og kravet til lojalitet til arbeidsgiver, selv om det kan være grunn til å innta en edruelig holdning til hvor mye som kan oppnås ved lovgivning alene på dette feltet.

Andre lovgivningstiltak kan også være aktuelle. I arbeidet vil vi blant annet kunne dra nytte av erfaringer fra våre naboland. En ryddig prosess videre krever mer utredning og ikke minst aktiv deltakelse av alle involverte parter. Jeg ser frem til et fortsatt arbeid med styrking av ansattes ytringsfrihet!