Asylstrømmen sprenger kommunene
Tross økte bevilgninger kan flere kommuner få problemer med å utvide de sosiale tilbudene i takt med asylstrømmen til Norge.
JOBB
Oppgangen i antallet asylsøkere har fortsatt gjennom sommermånedene. Antallet nyankomne har nå passert 6.000 personer, mot 2.600 på samme tid i fjor, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Tønsberg kommune har nylig fått beskjed om å ta imot 50 nye asylsøkere. Ordfører Per Arne Olsen (Frp) tror kommunen får kapasitetsproblemer selv om den statlige kompensasjonen til kommunene økte fra 1. juli.
– Det dreier seg om så mange elementer av det kommunale tjenestetilbudet som skal utvides på så kort tid, at vi får problemer. En ting er å få en sum per asylsøker fra UDI, men å utvide tilbud, ansette fagfolk og skaffe til veie nye bygg tar tid, sier Olsen til NTB.
– Dekker bare halvparten
Frp-ordføreren forteller at voksenopplæringen må undervise asylsøkere i midlertidige paviljonger og at både PP-tjenesten, barnevernet og helsetjenesten i kommunen har gitt uttrykk for bekymring.
– Det er lett for UDI å sitte i Oslo og kalkulere seg fram til hva en asylsøker skal koste, men penger alene løser ikke problemene når kapasiteten er sprengt, sier Olsen.
Hans varaordfører uttalte til Dagbladet tirsdag at kommunens beregninger tilsier at kompensasjonen bare dekker halvparten av de reelle utgiftene.
Kommunikasjonsdirektør Agnar Kaarbø i UDI har forståelse for at kommunene opplever den raske økningen som problematisk, men mener at den økte kompensasjonen skal dekke deres utgifter i forbindelse med nye asylsøkere.
– Vi registrerer at enkelte kommuner har meldt fra om problemer, men mange kommuner sier også de har kapasitet. Det kommer veldig mange asylsøkere nå, og det er en nasjonal oppgave å ta dem imot. Vi informerer kommunene fortløpende om behovet for mottaksplasser, men ser at det tidligere kan ha vært for dårlig informasjon fra UDIs side, sier Kaarbø til NTB.
– Politiets behov må telle
Nylig ble det avgjort å opprette nye asylmottak i ni norske byer. På Andøy i Vesterålen blir det planlagte asylmottaket liggende inntil 15 mil unna en betjent politisentral. Til NRK tirsdag betegnet Elisabeth Aspaker (H) i Stortingets justiskomité dette som sikkerhetsmessig uholdbart.
Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener at det bør være naturlig å møte politiets økte ressursbehov når asylmottak åpnes eller utvides.
– Det er ingen automatikk i dette i dag. Det burde være slik at de distriktene som ikke klarer å håndtere dette med bemanningen de har, automatisk kan få tilført de ressursene som trengs, sier han til NTB.
– Naturlig med ressursøkning
Forbundslederen understreker at politiets oppdrag i forbindelse med asylmottak ikke bare dreier seg om tilfeller av kriminalitet.
– Et mottak av en viss størrelse kan ta store ressurser fra et lokalt politi, og enkelte steder utgjør dette en stor merbelastning, sier Johannessen.
Leder Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i justiskomiteen påpeker at politiet og Politiets utlendingsenhet fikk 40 millioner kroner ekstra over revidert nasjonalbudsjett i forbindelse med den forventede økningen i antallet asylsøkere.
– Ja, det er naturlig at opprettelsen av mottak som det på Andøy medfører økte ressurser til politiet. Men det er opp til den enkelte politimester å organisere sine folk slik at sikkerhetssituasjonen er ivaretatt og beredskapen er god nok med de avstandene det her er snakk om, sier hun til NTB.