Atea-streiken i Rikslønnsnemnda

I 18 dager streiket rundt 80 arbeidstakere i IT-bedriften Atea. Streiken startet 29.april og ble avsluttet med at regjeringen 16. mai vedtok at Rikslønnsnemnda skulle avgjøre tvisten. Torsdag 26. og fredag 27. september er satt av til forhandlinger i nemnda.

Telenor-røtter

Streiken i Atea var en streik for å få opprettet en tariffavtale. EL & IT-medlemmene i Atea kommer fra bedriften Umoe IKT. Atea slo seg sammen med Umoe IKT i 2011. Dette firmaet var delvis rester av installasjonsvirksomheten i Bravida og før det igjen Telenor.

I Telenor, Bravida og Umoe IKT har EL & IT-forbundet stått sterkt og det har vært en selvfølge at selskapet har hatt en tariffavtale. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen ble det inngått en protokoll. Atea hevdet at dette var en tariffavtale og at de ansatte dermed er omfattet av fredsplikten og ikke har streikerett. Dette spørsmålet har blitt behandlet i Arbeidsretten og retten avviste Ateas påstand. Den lokale avtalen er ingen tariffavtale.

I avtalen heter det: «I forhandlingene har fagforeningene anerkjent at Atea AS ikke har tariffavtaler og heller ikke vil få dette i forbindelse med eller som et resultat av sammenslåingen.» I vitnemålet i arbeidsretten har de tillitsvalgte som skrev under avtalen, hevdet at avtalen ikke innebar at de sa fra seg retten til å inngå en tariffavtale.

Strid om AFP

Atea er ikke medlem av noen arbeidsgiverorganisasjon og en tariffavtale blir da i tilfelle en «hengeavtale» til EL & ITs IKT-avtale.

Det har blitt hevdet at Atea har lagt et sterkt press på de ansatte fra Umoe IKT for å melde seg ut. Det var 170 organiserte i da Umoe IKT ble kjøpt opp. Da streiken startet var antallet 80.

Et viktig element i konflikten er AFP. Atea har hevdet at de har bedre avtaler enn EL & ITs IKT-overenskomst. De påstår at de har en bedriftsinterne pensjonsavtale som tilsvarer AFP, og at en tariffavtale vil undergrave denne avtalen.

I en orientering om streiken i april skrev Atea: «Mindretallet ønsker å erstatte de lønns- og arbeidsvilkår som er utviklet i samarbeid med våre ansatte, med AFP. Innføring av tariffavtaler med AFP vil være en kollektiv ordning og vil således måtte erstatte gjeldende lønns- og arbeidsvilkår for samtlige ansatte.»

Sympatistreik

Fra 7. mai, etter at streiken hadde vart i ni dager, ble ca. 600 ansatte i selskapene BKK AS (Hordaland), Skagerak Energi (Telemark og Vestfold), Eidsiva Vannkraft AS (Hedmark og Oppland), Troms Kraft og Relacom AS tatt ut i streik. ble den trappet opp med sympatistreik i ansatte i selskapene BKK AS (Hordaland), Skagerak Energi (Telemark og Vestfold), Eidsiva Vannkraft AS (Hedmark og Oppland), Troms Kraft og Relacom AS. Fra 14. mai ble ytterligere drøyt 460 ansatte i selskapene Lyse (Rogaland), Haugaland Kraft (Rogaland) og Statnett tatt ut i streik.

Sympatistreik er et helt lovlig middel etter arbeidstvistloven. Men streik i energisektoren kan raskt få store samfunnsmessige følger. 16. mai innkalte arbeidsminister Anniken Huitfeldt partene til drøfting, men frontene var like steile, og regjeringen vedtok bruk av tvungen lønnsnemnd: «Tvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea AS i forbindelse med spørsmålet om opprettelse av tariffavtale skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.»

Det er velkjent at streiker i energisektoren ikke varer lenge. Derfor var det åpenbart at når EL & IT Forbundet vedtok sympatistreik, var det for å få en lønnsnemnd. Det kan være flere grunner til det. De streikende i Atea var hardt presset, og det er tvilsomt om de kunne orke en konflikt over flere måneder. Dessuten hadde de med sine rundt fem prosent av de ansatte bak seg, liten mulighet for å få Atea i kne.

Krysset-saken

Rikslønnsnemndas oppgave er avgjøre «tvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea». Når partene møtes, hevder LO og EL & IT Forbundet at tvisten må løses ved at IKT-avtalen gjøres gjeldende for bedriften. Motparten, Atea, vil på sin side hevde at tvisten løses ved at «bedriften frifinnes. EL & IT Forbundets krav avvises.»

I nemndas behandling vil det ganske sikkert bli vist til Krysset-saken. Høsten 1975 gikk tre medlemmer av Handel og Kontor til streik for å kreve tariffavtale ved butikken de jobbet i, Krysset A/S i Bodø. Bedriftseieren, Arill Gillesen, nektet. LO varslet sympatiaksjoner og regjeringen grep inn med tvungen voldgift. I juni 1976 avgjorde Rikslønnsnemnda at tariffavtalen for Handel og Kontor skulle gjelde for Krysset. Dagligvarebutikken ble slått konkurs en stund senere.

Krysset-saken lever ikke bare videre i den juridiske verden. Saken ble bortimot udødeliggjort da Hålogaland teater lagde drama av streiken og her ble Ellinors vise («Ka e’ de som æ drømme om?») framført første gangen.

Krysset-dommen viser at Rikslønnsnemnda kan opprette tariffavtaler. Dette var det store spørsmålet da Rikslønnsnemnda behandlet saken i 1976. Flertallet mente at det kunne nemnda så det er uomtvistelig.

Rykk tilbake til start

I Regjeringas «oppdrag» til Rikslønnsnemnda i Atea-saken heter det: «Forslaget innebærer at Rikslønnsnemnda gis kompetanse til å løse tvisten som er oppstått mellom EL & IT Forbundet og Atea AS, dvs. å ta stilling til om det skal opprettes en tariffavtale mellom forbundet og bedriften eller om et slikt krav skal avvises, og hvordan en eventuell avtale i så fall skal lyde.»

Rikslønnsnemndas oppgave er da «å løse tvisten». EL & IT Forbundet mener at hvis Rikslønnsnemnda ikke oppretter tariffavtale så løser de ikke oppgaven de har fått av Regjeringa om «å løse tvisten». Da vil nemnda bare gjenopprette situasjonen fra før streiken 29. april. Arbeidstvistloven sier at det er lov til å streike for tariffavtale, den retten har ikke Rikslønnsnemnda mulighet til å fjerne, hvis de ikke innfrir kravet om tariffavtale, blir det som å si til partene: «Rykk tilbake til start». Streiken og sympatistreiken kan da gjenopptas med krav om tariffavtale.

Det virker uklokt om Rikslønnsnemnda kommer til en slik kjennelse.