Bedre helse, økende forskjeller

Vi får stadig bedre helse, men bedringen har vært størst i grupper med høy inntekt og lang utdanning. Nye tall viser at trenden fra 1980- og 1990-tallet med økende helseforskjeller mellom sosiale grupper har fortsatt inn på 2000-tallet.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Vi finner sosiale forskjeller i helse både for menn og kvinner. En kvinnelig jern- og metallarbeider lever statistisk sett omkring 7 år kortere enn en kvinnelig fysioterapeut. En mann som bor på Sagene i Oslo lever statistisk sett 12 år kortere enn en som bor i Vestre Aker bydel. Det er store sosiale forskjeller i utbredelsen av angst og depresjon.

Slik kan vi ikke ha det. De sosiale helseforskjellene er sosialt skapt og urettferdige, og det er mulig å gjøre noe med dem. Regjeringen har med Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) lagt fram en tiårig strategi for å utjevne de sosiale forskjellene i helse. Strategien bygger på to viktige erkjennelser. For det første: Helseforskjellene mellom sosiale lag er uakseptabelt store. For det andre: Grunnlaget for god helse legges i andre sektorer enn helsesektoren. Strategien mot sosiale helseforskjeller bygger derfor på utjevning av sosiale forskjeller på en rekke politikkområder.

Stortingsmeldingen inngår som en viktig del av regjeringens utjevningspolitikk. Her knytter vi helseutjevning til utjevning på følgende områder: Inntekt, oppvekst, arbeid og arbeidsmiljø, helseatferd, helsetjenester og sosiale inkludering. Vi må hindre sosial utstøting av grupper som faller ut av utdanning og arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Gode universelle ordninger er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale helseforskjeller, men en del grupper vil ha behov for mer måltrettede tjenester. Universelle ordninger må derfor suppleres med individuelt tilpassede tjenester og tiltak.

Vi må innse at det vil ta tid å redusere de sosiale helseforskjellene. De forskjeller i dødelighet og levealder som vi ser i dag, skyldes til dels levekårsforskjeller for flere tiår siden. Men det vi kan få til på noe kortere sikt, er en jevnere og mer rettferdig fordeling av levekårene. På noe lengre sikt vil dette også gi seg utslag i helse. I tillegg er jeg som helseminister opptatt av at helsetjenesten skal bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene. Det er spesielt viktig å satse på barn og unge. Oppveksten er en sårbar periode i livet og det er i denne perioden vi legger grunnlaget for helsen senere i livet. Den innsatsen vi gjør for å redusere sosiale helseforskjeller i dag, vil både komme folk som lever nå og framtidige generasjoner til gode.

Powered by Labrador CMS