Bedre tider

Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg takker fagbevegelsen for en ”fantastisk drahjelp”. Med en fremgang på 8,5 prosentpoeng til 32,8 prosent er partiet igjen vinner av et stortingsvalg og smilene er brede. Glemt er 2001-valget på 24,3 prosent og glemt er det at 2005-resultatet er det nest dårligste de siste 60 årene.

Og det er lov å juble. Samtidig er det all grunn til å minne om at hverdagen kommer fort. Og kommentarene fra sentrale tillitsvalgte i fagbevegelsen er fulle av forventninger til resultater. I LO-familien vil det ikke være noen forståelse for at en rødgrønn regjering ikke innfrir løfter om å reversere den nye arbeidsmiljøloven og vedtak som har rammet de arbeidsløse økonomisk. Men også på en rekke andre områder vil fagbevegelsen følge en ny regjering med vaktsomt blikk. Fellesforbundet og Kjemisk forventer en langt mer aktiv næringspolitikk. Og i offentlig sektor er hovedkravet økte ressurser og et klart nei til privatisering.

Mer enn noe regner man med dialog og samarbeid.

Den største utfordringen ligger derimot noen år fram i tid. De tre partiene har nå fått en unik mulighet til å bevise at en samlet venstreside er et levedyktig regjeringsalternativ utover denne stortingsperioden. Det tar tid å bygge ut den norske velferdsstaten. Bondevik I og II har vist at det går langt raskere å rive ned. Målet må derfor være at vi nå får et stabilt rødgrønt flertall som over tid kan bevise at den nordiske velferdsmodellen er det beste bærekraftige systemet for å skape og fordele verdier. Det er et prosjekt med visjoner.