Ber om mer politisk styring

Etter at staten overtok sykehusene kom økonomer og helseeksperter tungt inn i styrene for helseregionene. Under den nye rødgrønne regjeringen har politikerne igjen fått en større rolle, men Namsos-politikeren mener at dette ikke er nok. Tommelstad mener at det må gjeninnføres enda tydeligere politiske signaler i styringen av helseregionene. Dagens ordning er ikke holdbar på sikt, mener hun.

– Det er to veier å gå. Enten sterkere statlig styring, eller tilbake til regional folkevalgt styring, sier hun til Aktuell.

SV-eren, som er høgskolektor ved helsefag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, var en av flere lokalpolitikere som deltok på en konferanse i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene i Oslo nylig.

Lang kamp. Tommelstad frykter at Sykehuset Namsos vil komme dårlig ut når Helse Nord-Trøndelag skal spare 80 millioner kroner på neste års budsjett. Hun sier at det har vært en kamp i mange år for å beholde funksjoner ved lokalsykehuset i Namsos, og at det har blitt merkbart tøffere etter opprettelsen av helseregionene.

Det har vært strid om blant annet intensivavdelingen. Nå utredes sommerstengning av fødetilbudet. Sykehuset i Namsos oppfattes som hele Namdalens sykehus – både for akuttfunksjoner og for den jevne oppfølgingen av for eksempel pasientgrupper som kronikere.

– Lokalsykehusene vil bli borte dersom det ikke blir sterkere politisk styring?

– Med mindre man aksepterer at det koster å drive lokalsykehus, så vil det skje på sikt. Det vil bli en seig utpining og gradvis tapping av funksjoner, mener Tommelstad.

Sterkere statlig styring kan komme gjennom signaler fra departementet. Tommelstad mener det er positive trekk i Nasjonal helseplan som Regjeringen la fram i forbindelse med budsjettet. Det andre alternativet slik hun ser det er å gjeninnføre sterkere folkevalgt kontroll. Dette kan skje gjennom å la de nye ”super-regionene” som muligens vil erstatte dagens fylkeskommuner få en hånd på rattet i forhold til sykehusene.

Bunnlinja. Flere av deltagerne på konferansen i Oslo ga eksempler på hvordan styremedlemmene i helseregionene kan oppfatte seg mer som representanter for helseregionen og foretakene enn som representanter for folket i regionen. Bente Øien Hauge, som er koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, mente at styrene hadde glemt sin egentlige oppgave.

– Fokus er ikke lenger på pasientens beste, men budsjettets bunnlinje, sa hun på konferansen.

Husk kommunehelsetjenesten. I kampen for å bevare lokalsykehus må man ikke glemme kommunehelsetjenesten og ulike modeller for desentraliserte helsetjenester. Oppfordringen kommer fra Terje Olsen, høyrepolitiker og sykepleier i Nordreisa kommune i Nord-Troms.

– Fra Nordreisa har vi 20 mil og flere ferger for å komme til nærmeste sykehus, sier Olsen til Aktuell. Nabokommunen Kvænangen har ytterligere 10 mil til sykehuset i Tromsø.

– De kompliserte forholdene vi lever under gjør at vi må tenke annerledes. Vi har ikke lokalsykehus og kommer heller aldri til å få det, sier Olsen.

På konferansen i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene tok han til orde for ikke å glemme kommunehelsetjenesten med kommunelege, hjemmesykepleie og sykehjem. Han advarte dessuten mot å fnyse av løsninger med sykestuer og såkalte distriktsmedisinske sentra, modeller som brukes flere steder rundt om i landet.