Blar opp for nye sykehjemsplasser

Det bekrefter sentrale kilder i regjeringspartiene overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hvor mange millioner kroner det dreier seg om, og i hvilken form tilskuddene kommer, er ukjent. Regjeringen holder kortene ekstremt tett til brystet, og svært få personer kjenner detaljene i opplegget som presenteres i formiddag.

Ikke drift

Krisepakken vil føre til nybygging av flere sykehjem, men neppe i den utstrekning alle kommuner kunne ønske seg. Det ligger nemlig ikke mer penger til drift i krisepakken, og nettopp det legger begrensninger på hva kommunene faktisk får utrettet. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) la dessuten fram en budsjettundersøkelse forrige uke, som viser at det står dårlig til med kommuneøkonomien.

– Det kritiske her er driftskostnadene. Bygger man sykehjem, må man ha penger til å drifte det. Kommer det tilskudd til bygging av sykehjemsplasser i krisepakken, så er det avgjørende at regjeringen fyller på i enten revidert statsbudsjett eller i neste års budsjett, sier Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagsavisen.

Stor utgift

Hvor mange sykehjemsplasser det dreier seg om, er vanskelig å si. Det finnes ingen tall på hvor mange plasser som står klare til bygging per i dag. I 2009-budsjettet ble det gitt investeringstilskudd til bygging av om lag 1.000 nye plasser, mens det var godt over 2.000 søknader om investeringstilskudd. Staten dekker rundt 25 prosent av tilskuddet, mens kommunene dekker renter og avdrag på lån, samt drift av sykehjemmene. Årlig bruker kommunene om lag 10 milliarder kroner i pleie- og omsorgssektoren, noe som utgjør mellom 30 og 35 prosent av kommunenes utgifter.

Midlertidige tiltak

Mandagens krisepakke vil trolig ligge på mellom 15 og 30 milliarder kroner, hvis hovedformål vil være å begrense arbeidsledigheten. Regjeringen har varslet at den vil komme med tiltak som skal være midlertidige slik at de kan reverseres når det blir lysere tider, skriver NTB.

– Dette er en risikabel tilnærming. Skal en ansette folk i velferdssektoren, kan ikke tiltakene skrus av. Det må være varige tiltak, sier lederen i Unio Anders Folkestad.

Statsminister Jens Stoltenberg sa sist torsdag at krisen går dypere enn man tidligere har trodd og at krisen i internasjonal økonomi også rammer deler av norsk næringsliv hardt. De midlertidige tiltakene kan derfor vise seg å bli mer permanente enn regjeringen trodde i første omgang.

Penger til bygg- og vedlikeholdsprosjekter i kommunene, penger til vei og jernbane og målrettede tiltak for industrien vil også være sentrale elementer. (ANB)