Bønder må støtte egne ansatte
– Bøndene kan ikke kreve støtte av fagorganisasjonen hvis de selv ikke støtter opp om egne ansatte, fastslår sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet. – Jordbruksoppgjøret er intet tariff-, men et næringsoppgjør, påpeker Eikeland.
Annonse
JOBB
– Fellesforbundet har ingen tradisjon for å kommentere jordbruksoppgjøret da dette ikke er et tradisjonelt lønnsoppgjør. Da det er snakk om forhandlinger om de økonomiske rammene for jordbruket, må bøndene som arbeidsgivere ta høyde for at de har ansatte, at de også må må ta inn lønnskostnader i sin kravpakke. Forbundet er primært opptatt av å sikre sysselsettingen i forbindelse med jordbruksoppgjøret og gjøre det mulig for norske bønder å betale sesongarbeidere fra andre land en skikkelig lønn, fastslår Arvid Eikeland.
Prioriterer velferd – Hvordan sikres sysselsettingen i et jordbruksoppgjør?
– Jeg har merket meg at statens tilbud prioriterer direkte velferdsordninger i og med at den er nevnt spesielt. Dette er et forhold som også forbundet har vært sterkt opptatt av. I klartekst betyr dette at staten stilles midler til disposisjon blant annet til avløsere og landbruksvikarer ved ferieavvikling og sjukdom.
Annonse
– Hvor mange arbeidstakere er det snakk om?
– Det er snakk om mellom 2 000 og 2 500 avløsere og vikarer i mer enn 50 prosents stilling, svarer Arvid Eikeland.
Ramme på 1,6 milliarder
Annonse
Fredag tilbød staten jordbruket en økt inntektsramme på 1,6 milliarder kroner. Rammen gir grunnlag for en inntektsvekst fra 2008 før avtale til 2009 med totalt vel 13 prosent eller 25 400 kroner per årsverk.
Rammen er fordelt med 1.250 millioner kroner i økte priser og 300 millioner kroner som økt bevilgning over statsbudsjettet i 2009. Det resterende er ledige midler på avtalen for 2007. Engrosprisen på melk, kjøtt, egg, frukt, poteter og grønnsaker øker med mellom 5 og 10 prosent som følge av dette tilbudet.
